შემოგვიერთდით
კატეგორია / ისტორია   2, 918 ნახვა    2 წლის წინ
...საქართველოს ტრაგიზმი - წიგნი, რომელიც შემდგომში თავების მიხედვით დაიდება საიტზე


... საქართველოს ტრაგიზმი 

(წინასიტყვაობა)

 

დიდი ხანია იმ ლაბირინთში აღმოვჩნდი, რომელშიც დაუნდობელი მინოტავრია გაბატონებული და თუ სადმე გადაგეყარა ყოველგვარი სინდისის ქეჯნის გარეშე გადაგსანსლავს. არც არსად ჩანს უკეთილშობილესი არიადნა, რომ ამ ლაბირინთიდან გამოსასვლელად გორგალი მაინც მოგაწოდოს... და რადგანაც იმ ლაბირინთში, რომელსაც მე  „ჰომოსოვეტიკური მენტალობის უფსკრულს“ დავარქმევდი, ჩემისთანა ადამიანებს  გადარჩენის შანსი ძალიან ცოტა აქვთ, მაგრამ მაინც აქვთ, ამ შანსის გამოყენების ცდისას, მწამს უფალი  მომაწოდებს იმ ძაფის ბოლოს, რომლის დახმარებითაც შევძლებ აღნიშნული უფსკრულის  თავზე ჩამოკიდებას და მინოტავრის კლანჭებიდან თავის დახსნას.

ღრმად მწამს, იმ საშინელი ზნეობრივი გახრწნილებიდან, რომლის აღწერაც მე ამ წიგნის წერისას მომიწევს, თავის დაღწევის ერთადერთი საშუალებაა, ადამიანებს დავანახოთ საკუთარი შემზარავი ფიზიონომია, როდესაც ისინი ბოროტების სამსახურში ქედდადრეკილი მორჩილებით დგებიან და უკომპრომისო ბრძოლას უცხადებენ სიმართლეს, ე. ი. ღმერთს... ნუთუ სატანამ და ეშმაკეულმა იმდენად დათრგუნა ადამიანში ყოველგვარი ღვთიური, რის გამოც იგი უფალმა შექმნა ხატად და სახედ თვისად, რომ მისგან მხოლოდ ადამიანური ვნებებისა და არარაობრივი არსებობისაკენ სწრაფვის მეტი აღარაფერი დარჩა?! წარმოუდგენელია, ეს რომ ასე იყოს!... და თუ ზოგიერთებს ღმერთი მაშინ ახსენდებათ, როდესაც მათი მოჩვენებითი კეთილდღეობა ხუხულასავით თავზე ჩამოენგრევათ, ამ ცხოვრებისეული ორგაზმით ატროკებულ  არარაობებს შევახსენებ, რომ ყოვლისმხილველის თვალი ყველაფერს ხედავს და მათ თავზე მოწეული უბედურებანიც მათი უღმრთოდ ცხოვრების ღვთიური მსჯავრია... ამიტომაც ყველას მოვუწოდებ დროზე მოეგონ გონს და ამ საშინელი  მსჯავრისაგან იხსნან თავიც და საკუთარი შთამომავლობაც.

სამწუხაროდ, ვერც მე შევძელი უნაკლოდ ცხოვრება... მაგრამ შინაგანად საშინლად მაწუხებს ჩემი ჯერ კიდევ დაუთრგუნავი ვნებანი; ის რაც მაბეჩავებს და უფლისკენ მიმავალ გზას მიხშობს, ჩემი პიროვნული თავისუფლების თავზე  სახრჩობელასავითაა დაკიდებული... ...და ეს ის განსაცდელია, რომელსაც ყოველთვის ვგრძნობ, რომელიც მაიძულებს ცაში ნავარდის მოსურნე ჩემს სულიერ ანარეკლს ისე ვუცქირო, როგორც გამოუცდელი ბაზიერი შესცქერის ჯერ კიდევ მისგან აუთვისებელ არწივის ირაოს. ამასთან იმის განცდაც არ მტოვებს, რომ ამ ყულფისაგან თავდასახსნელად მარტო სიმართლის თქმა არ კმარა, თუ ადამიანებში სინდისის ხმის გაღვიძება ვერ მოვახერხე, ალბათ, სჯობს საერთოდ გაჩუმდე. მაგრამ ვხედავ რა, რომ ჩემი ქვეყანა და ხალხი ისევ უფსკრულის პირასაა, თეზევსის გაბედულებით შევდივარ ამ ლაბირინთში. დიდი იმედი მაქვს უფალი, როგორც ყოველთვის, აქაც არ დამტოვებს მარტო და ჩემს სიტყვას მისი მადლით აკურთხებს.

 


თავი I

ეროვნული მოძრაობის ისტორიიდან საქართველოში 1977–1987 წლებში



1970–iani wlebidan gansakuTrebiT gaZlierda disidenturi moZraoba saqarTveloSi, romelmac ikisra mosaxleobisaTvis samarTlis Tqmis gziT Tvali aexila saxelmwifoSi, romelsac sabWoTa kavSiri erqva, gamefebul ukanonobas, siyalbisa da uzneobis atmosferoze, romelic Cvens samSoblos, saqarTvelos ufskrulisaken miaqanebda. Tavdapirvelad vrceldeboda  informaciebi saqarTveloSi adamianTa uflebebis dacvis sferoSi arsebul mniSvnelovan darRvevebze, agreTve kulturis Zeglebis  ganadgurebisa da qarTul eklesiaSi fexmokidebul danaSaulobaTa Sesaxeb. didi yuradReba eqceoda qveynis ganaTlebisa da saxelmwifo struqturebSi  Tu kulturis sferoSi gamefebuli rusifikaciis mxilebas.

1972 wlidan qarTveli adamianis uflebaTa damcvelebi mWidro kavSirs amyareben ruseTis  disitentur wreebTan. TbilisSi ibeWdeba a. solaJenicinis antisabWoTa suliskveTebiT gamsWvaluli naSromebi da statiebi, xolo 1974 wels gamocemuli  „gulagis arqipelagi“ mizezi xdeba mwerlis samSoblodan gaZevebisa. miuxedavad amisa zviad gamsaxurdia da merab kostava kisruloben umZimes  misias, aRniSnuli naSromis  saqarTveloSi gamocemisa da gavrcelebisa, rasac maT warmatebiT gaarTves Tavi. amis paralelurad Zlierdeba saqarTvelos disidenturi moZraobis saerTaSoriso kavSirebi da igi 1975 wlidan urTierTobas amyarebs amave wlis aprilSi moskovSi Camoyalibebul „saerTaSoriso amnistiis“ moskovis jgufTan (v. turCinis, da a. tverdoxlebovis mier Sedgenili), xolo 1976 wels moskovSi Seqmnili helsinkis xelSekrulebis saSemsruleblo jgufis analogiurad, imave wlis ivnisSi aseTive jgufs qmnis saqarTveloSi zviad gamsaxurdia, romlis mier adamianis uflebaTa sferoSi Sekrebili masalebi qveyndeba JurnalSi „saqarTvelos moambe“; amavdroulad 1975–1976 ww. gamodis Tavisufali almanaxi „oqros sawmisi“, romelSic ibeWdeba komunisturi cenzuris mier akrZaluli mwerlebisa da poetebis nawarmoebebi, ramac sabWoTa oficialuri samecniero da inteleqtualuri wris warmomadgenelTa sastiki gaafTreba gamoiwvia. amas 1977 wlis martidan Sedegad mohyva sastiki braldebebi zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas winaaRmdeg, romelSic monawileoba miiRo sabWoTa saqarTvelos TiTqmis mTelma „naRebma inteligenciam“ da samecniero elitam, riTac maT safuZveli Seumzades am pirovnebaTa winaaRmdeg mimarTu­li sasamarTlo procesis farsis  gaTamaSebas.

kargad rom gaverkveT 1977–1987 wlebSi saqarTveloSi mimdinare erov­nuli idealebisaTvis brZolis mTel sirTuleSi, saWirod migvaCnia, sakmaod farTod  ganvixiloT zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas winaaRmdeg mTeli sabWouri sistemis mier mimarTuli specoperaciis arsSi romelic maT sazogadoebas sasamarTlo procesad warmouCines; amiT gvsurs movaxerxoT im garemos Sinagani arsis SedarebiT sruli suraTis aRdgena, romelSic disi­den­tur moZraobas Tavisi saqmianobis warmoeba uxdeboda.

1978 wlis maisSi gaimarTa zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas sasamarTlo procesi, romlis Sesamzadeblad muSaoba didi xnis ganmavlobaSi mimdinareobda da masSi didi wvlili Seitana, rogorc „qarTulma wiTelma inteligenciam“ da sabWoTa sistemis ideologiurma samsaxurebma, Tu am saqmianobaSi daxelovnebulma „sukma“, aseve aRniSnuli aqtiorebis mier saR azr gamoclilma, dabeCavebulmanebawarT­meul­ma e. w. qarTulma sazogadoebam.

saqme imaSia, rom gasuli saukunis 70-iani wlebis dasawyisSi saqarTve­lo­Si sagrZnoblad gaaqtiurda disidenturi moZraoba, romelic 1972 wlidan mWid­rod ukavSirdeba ruseTis disidentur wreebsa da maTTviTgamocemebs moskovsa da sankt-peterburgSi (maSin leningradi). TbilisSi iwyeba  a. solJenicinis, a. saxaro­vis, konstantine da zviad gamsaxurdiebis, merab kostavas werilebisa da statie­bis beWdva da gavrceleba TviTgamocemebis saSualebiT. saqarTvelos sabWoTa xelisuflebisa da eklesiisaTvis gansakuTrebiT mtkivneuli iyo zviad gamsa­xur­dias statiebi – „polemika dasavleTis presasTan saqarTvelos eklesiis mdgomareobis Sesaxeb“, '"werili redaqcias“, misive dokumenturi masalebi – „sazogadoebrivi problemebi“, „Teimuraz jvarSeiSvilis dakiTxvis oqmebi“ da sxva. merab kostavam da zviad gamsaxurdiam uzrunvelyves a. salJenicinis bests­le­rad qceuli nawarmoebis – „gulagis arqipelagi“ – gamocema da gavrceleba sa­qar­TveloSi OP[1, gv. 4].

aRniSnuli saqmianoba im periodSi antisabWoTa agitacia-propagandad iTv­le­boda, xolo misi avtorebi sastik devna-Seviwrovebasa da represiebs gani­cdidnen. zviad gamsaxurdia da merab kostava sul male daapatimres da gaasamarTles. maTi saqme # 131–is sabraldebo daskvnaSi sweria: „gamsaxurdiam miznad daisaxa masiuri gavrceleba antisabWoTa literaturisa. 1974 wlidan igi aqtiurad Seudga poligrafiuli da sabeWdi mowyobilobis specialistebis mizid­vas, romelTac didi fuladi anazRaureba hqondaT“... 1974 wlis gazaf­xulze man moipova a. solJenicinis „gulagis arqipelagis“ oTxive nawili, im avtorisa, romelic gaZevebuli iqna ssrk-dan misdami mtruli moRvaweobis gamo. „gulagis arqipelagi“ gamoica parizSi, "umka-presSi“, romelic gmobs marqsistul-leninur moZRvrebas socialistur revoluciaze“... [iqve, gv.5] (dRes warmodgenac Znelia, Tu es saqmeebi ra Seuwynarebel codvad da danaSaulad iTvleboda maSin – u. o.) manamde ki, 1975 wels zviad gamsaxurdias irCeven moskovSi Camoyalibebuli „saerTaSoriso amnistiis“ jgufSi saqarTvelos warmomadgen­lad, xolo 1976 wels moskovSi Seqmnil  pelsinskis xelSekrulebis saSemsru­leblo jgufis Camoyalibebis kvalobaze, imave wlis ivnisSi zviad gamsaxurdia saqarTveloSi qmnis analogiur jgufs, romlis mier Sekrebili statiebi da masalebi saqarTveloSi adamianis uflebebis sakiTxebze ibeWdeboda qarTul TviTgamocemis JurnalSi „saqarTvelos moambe“ [iqve].

1975 wlis maisSi gamovida Jurnalis „oqros sawmisi“ pirveli nomeri, romlis gamocemac gagrZelda 1976 wels. sul gamovida 4 nomeri – ori 1975, oric – 1976 wels. masSi ibeWdeboda komunisturi cenzuris mier akrZaluli mwerlebisa da poetebis nawarmoebebi: iv.javaxiSvilis „XIX  saukunis saqarTvelos isto­riis sakiTxebi“, merab kostavasa da zviad gamsaxurdias statiebi da leqsebi, konstantine gamsaxurdias novela – „mtrebis megobroba“ da misi arqividan is statiebi da masalebi, romlebic cenzuram akrZala da romlebSic igi akriti­kebs sovetizaciis Sedegad saqarTveloSi Seqmnil mZime mdgomareobas. Cveuli pirdapirobiT msjelobs qveyanaSi rogorc politikur, ise kulturul sferoSi Seqmnil viTarebaze. aqve ibeWdeboda sabWoTa gamocemebis mier ugulvebelyo­fili mwerlebisa da poetebis _ gabriel jabaSanuris, adam bobRiaSvilis, oTar mai­suraZis, SoTa CantlaZis, aseve qarTuli literaturis  klasikosebis vaJa-fSa­velas, akaki wereTlis, lado asaTianis sxvaTa gamouqveynebeli da ucnobi nawarmoebebi [iqve, gv.6].

rac Seexeba Jurnals „saqarTvelos moambe“, igi politikuri xasiaTis iyo da miznad isaxavda saqarTvelos mosaxleobisaTvis miewodebina  erovnul, re­li­giur da socialur problemebze, agreTve ssrk-Si Seqmnil saerTo mdgo­ma­re­o­baze  marTebuli informacia. mis  pirvel nomerSi daibeWda gaeros adamianTa uf­lebis dacvis deklaracia, kritikuli werilebi saqarTvelos istoriis swav­lebis sakiTxze qarTul skolebsa da umaRles saswavleblebSi, saqarTveloSi gatarebul rusifikaciis politikis, saqarTvelos  marTlmadidebluri ekle­si­is mdgomareobis, kulturis Zeglebis dacvis, saqarTveloSi cixeebSi patimrebis wamebis, polit-patimar v. Jvanias daxvretis, saqarTvelos sapatriarqos gaZar­cvis, romelSiac mxilebuli iqnen komunisturi partiis centraluri komitetis wevrebi, Sinagan saqmeTa saministros, saxelmwifo uSiSroebis komitetis Tanam­Sromlebi da maTi ojaxis wevrebi, saxelmwifo Tanamdebobebisa da sasuliero pirebi da sxva. meore nomerSi ki mxilebulia „wiTeli  inteligenciis“ zogierTi warmomadgeneli suk-Tan TanamSromlobaSi, ramac sazogadoebis am nawilis didi aRSfoTeba gamoiwvia. amas mohyva  presaSi  Tavdasxmebi merab kostavasa da zviad gamsaxurdiaze, romelTa avtorebic daufaravad moiTxovdnen maT dapatimrebas (r. gordeziani, v. qvaCaxia, ak. surgulaZe g. xavTasi da sxvebi) [iqve, gv.6]. 1977 wlis 23 martidan ki setyvasaviT  wamovida braldebebi maT wina­aR­mdeg: „moRalate“, „imperializmis agenti“, „xuligani“, „momxveWeli“, „moRa­late fariseveli“ da sxva sabWoTa ideologiuri manqanisaTvis dama­xasi­a­Te­beli binZuri gamonaTqvamebiT savse paskvilebiT gaivso presa. magram amas­Ta­nave maT hqondaT qarTuli sazogadoebis Tanadgomac. am aRviraxsnili kampaniis gamo aR­SfoTeba gamoTqva qarTveli studentebisa da inteligenciis progre­su­l­ma na­wil­ma, xolo 1977 wlis 2 aprils gazeT „axalgazrda komunistis“ muSebma maTze TanagrZnobis niSnad gazeTSi ar dabeWdes zviadisa da merabis winaaR­mdeg mima­r­Tuli morigi paskvi­li da gazeTis aRniSnuli  nomeris statiisTvis gankuT­vni­li gverdi gamovida TeT­ri, anu daubeWdavi. 

srulad rom CavwvdeT merab kosta­vasa da zviad gamsaxurdias mimarT gaCaRebuli am binZuri kampaniis arss, aqve moviyvanT citatas erT-erTi paskvilidan. „moRalateni“ – sxvagvarad ver uwodeb erT muWa xalxs zviad gamsaxurdias winamZRolobiT, romlebic cdi­loben Se­laxon yovelive sisxliTa da dakoJrili xelebiT mopovebuli. sa­dRe­saswaulo marSis dros Tqven ar gaqvT ufleba  mxarSi amoudgeT im xalxs, ro­mel­Ta wina­aRmdeg gamodixarT“. aqve gamoyenebulia sabWoTa sistemisaTvis damaxasiaTebeli „WeSmaritebis erTaderTi mflobelis“ ssrk kom.partiis ck-is maSindeli gene­raluri mdivnis l. breJnevis citata, rom „socializmis mowi­na­aRmdegeebis, imperializmis agentebis mimarT Cven vRebulobT da miviRebT Se­sa­ba­mis zomebs, romelsac iTvaliswinebs Cveni kanonmdebloba“, rac imas niSnavda, rom zviadisa da merabis dapatimreba gardauvali iyo [oqros sawmisi, Tb., 2006, gv.7].

mainc ram gamoiwvia „qarTuli sazogadoebis“ am nawilis amgvari acofeba, rom konstantine gamsaxurdias gardacvalebisTanave, mSieri svavebiviT daacxren mis naazrevze amozrdil ideebs, simarTlisa da samarTlis axalgazrda maZi­eb­el­Ta Sesamusravad dairazmnen? es rom kargad gavigoT amisaTvis aucilebelia gadavxedoT TviT konstantine gamsaxurdias adrindeli moRvaweobis Sinaarss da zviadisa da merabis mier gamocemul TviTgamocemebis mier aRebul kurss, rome­l­ic sabWoTa wiTeli inteligenciisaTvis sruliad miuRebel, „mkrexelur“ el­fers atarebda. am Cveni debulebis gansamtkiceblad saWiroa aqve ganvixiloT maga­liTebi.

Jurnalis „oqros sawmisi“ winasityvaobaSi zviad gamsaxurdia wers: „sawmi­si, sawomisi, Rrubels niSnavs... sawmisi, sawvimisi, wvimis mSobels, viTarca RvTis­mSobeli qristesi logosis, romelic  gardmoda uRvTobis gvalviT gada­m­xmar miwaze viTarca wvima ganxorcielebuli. sanukvaria wvima xangrZlivi gvalvis Semdgom, aseve sanukvaria sityva xangrZlivi iZulebiTi mdumarebis Semdgom ai, ratom daerqva Cvens Jurnals „oqros sawmisi“... [Jurn. „oqros sawmisi“, #1, 1975 (maisi)] 

ukve am winasityvaobaSia gamoxatuli komunisturi ideologiuri gvalviT  gaberwebuli qarTuli sinamdvilis Secvlisa da xan­g­rZli­vi iZulebiTi mdebareobidan qveynis gamoyvanis aucilebloba, da am Tval­sazriss TavganwirviT rogor ar SeebrZoleboda am „qarTuli sinamdvilis“ Se­moqmedi qarTuli wiTeli inteligencia da „gamasebuli“ sazogadoeba. am TviT­ga­mocemebSi xom maTi sulieri gaberwebis udavo faqtebi iyo dafiqsire­buli mxolod imiTac ki, rom maTSi ibeWdeboda am sinamdvilis qarTvel msa­xur­Ta mier mravalgzis uaryofil-dagmobili avtorTa mamuliSviluri naRvaw-naaz­re­vi. Tundac gabriel  jabaSanuris antisabWoTa epopea _ „inveqtiva-mnumenti“ rad Rirs, sadac igi komunisturi reJimisa da mis erTgul msaxurTa marTlac mo­nu­mentur borot saxesa da saqmeT daundoblad aSiSvlebs da ambobs: „Sen daab­ne­le msoflio TalxiT/mzes moerkale kupris Rrublebad,/ Tavisufleba waarTvi xalxebs/ da Tavisuflad fiqris uflebac“. an, „ramdeni Reri Tmisa gasxia,/ im­deni dedis gamZimebs cremli,/ samyaros risxva SenTvis axia/ da es samyaroc  grisxavs da gwyevlis“ _ „Sen aeSagTa SavTa  mstovarTa/ xar Savs xrovaSi ga­mokiduli./ Senda saqebad cru xelovanTa/ Sen aayefe xma mosyiduli“ [2]. 

albaT, dRes mainc, aravisTvis ar aris Znelad misaxvedri, rom am cru xelovanTa mos­yidul xmaSi poeti swored wiTeli inteligenciis warmo­madgenelTa umrav­le­sobis samSoblos bedisadmi nihilisturi damokidebulebisa da karieristuli mis­­wrafebebiT nasazrdoeb qvegamxedvelur moRvaweobas gu­li­s­xmobda. da, ra Tqma unda, adresatma uceb Seicno sakuTari Tavi, amitomac, radganac Wkuac ar eyo, xmauriT gasca is mimarTuleba, saiTkenac am sityvebis dawerisas poetis mze­ra iyo mipyrobili. an leon qarTvelis am sityvebs rogor miiRebda sabWoTa ideologiur samsaxuris erTgulebaze yurebgabasruli da daxelovnebuli „xe­lovanni“ – „visac qarTveli hqvia da visac mamuli awuxebs,/ sanamdis ar dagvianda/ brZola – monobis marwuxebs!.. [3], an kidev misive „kavkasioni ganerTxo ferxTiT,/viT taxtrevanTan Seixis mona,/qarTul taZrebSi rusuli RmerTi/da Cin-mendali gaxda batonad./ sisxlis wvimebma zecas uwia“/... [l. qarTveli, ukanaskneli cremli, iqve].

ufrosi rusi Zmis winamZRolobiT `axali istoriuli erToba – sabWoTa xal­xis“ Camoyalibeba – ganviTarebisaTvis moqadage „wiTel inteligencias“ exa­mu­Seboda da uxerxul mdgomareobaSi agdebda amave JurnalSi gamoqveynebuli ivane javaxiSvilis statia „XIX  saukunis saqarTvelos istoriis sakiTxebi“, ro­mel­Siac sastikadaa gakritikebuli mefis ruseTis  koloniuri politika amier­kavkasiaSi da TvalnaTliv aris mxilebuli katkovisa da mis mimdevarTa rusi­fikatoruli politika am regionSi. gamoaSkaravebulia somxebis saqar­Tve­lo­Si Camosaxlebis sulis Camdgmelebisa da ganmxorcieleblebis kananov-xati­sov­Ta Tanamoazreebis qarTuli miwebis mitacebisaTvis gamiznuli WeSmariti zrax­vani. iqve naTqvamia, rom „am dros qarTveli xalxi aravis axsovda. Tavis mamapapeul miwa-wyalze dasaxleba yvelaze upirvelesad xom misi ufleba iyo, am­is gageba da gagoneba arc rusi eris mTavrobas da arc mis somex moxeleT ar surdaT. qarTveli glexkacobis sasicocxlo ekonomikuri interesebi fexqveS iTe­leboda, mas gadasaxlebis gza Tavis samSobloSiac ki Sekruli hqonda im dros, rodesac ucxoeTidgan moyvanilebs miwac eZleodaT da yovelgvari dax­marebac“. aqve saubaria somxebis mier lores raionis mitecebasa da javaxeT-axalqalaqis  miTvisebis mcdelobaze da sabolood daskvnis saxiT naTqvamia: „Tu winandeli ruseTis batonobis dros qarTveli xalxis interesebi saqarTveloSi fexqveS iyo gaTelili da Tavisufali miwa saqarTveloSi rusi da somexi moxeleebis politikis wyalobiT mxolod somxebma da rusebma Caigdes xelSi. nuTu axla SesaZlebelia, – mimarTavs iv. javaxiSvili sabWoTa sa­xelmwifos mesveurT, – rom qarTveli xalxis sasicocxlo interesebi somex daSnakTa politikur erovnuli proeqtebis ganxorcielebas Seewiros msxverplad?“ [4].

mwerali nodar wuleiskiri exeba ra qarTuli enis savalalo mdgoma­reo­bas saqarTveloSi ramdenime TvalsaCino magaliTis moyvanis Semdeg dasZens: „ro­gorc vxedavT, dasavleT saqarTveloSi xalxs sakuTari saxeli daviwynia, kaxel glexs tabikis saxeli, TbilisSi ZuZuTa bavSvs ra enaze ebulbulebian xom vna­xeT... Cveni respublika umaRles damTavrebulTa e. w. diplomianTa respublika gax­da, magram iSviaTad Tu ipoviT karg eqims, karg inJiners, karg agronoms, karg pedagogs“, – aRniSnavs mwerali da aqve svams kiTxvas: „ratom moxda es. ra aris amis mizezi? – da iqve pasuxobs: – „mizezi is gaxlavT, rom axalgazrdas yve­la­fers vaswavliT garda mSobliuri enisa, mSobliuri istoriisa, amitom misi azrovneba SezRudulia, mkvdaria, raRac icis, magram gamoTqma uWirs, sabolood cudi specialistia“, [5] askvnis mwerali da ganagrZobs: „gamousworebel Secdo­masa da danaSauls sCadis Cveni inteligencia, rodesac qedmaRlurad, ironi­u­lad uyureben qarTuli enis damcvelebs da qaris wisqvilebTan mebrZol donki­xotebad naTlaven maT, radgan yovelive is, rac deda enas Wirs, cxovrebis moTxovna, obieqturi kanonzomiereba hgoniaT...

qarTveli mwerali, ra Tqma unda,  meSCanebsa da umecrebs ki ara, Cvens sa­xel­­ganTqmul enaTmecnierebsac ki ver daeTanxmeba am sakiTxSi. ver daeTan­xmeba imaT, visac qarTul enaSi sxva enis usazRvro SemoWra bunebriv movlenad miaC­nia da misi SeCereba uimedo saqme hgonia.

amas imitom mogaxsenebT, rom patara erebisadmi nihilisturi damoki­debu­leba, samwuxarod, TviT am erebis wiaRSic gaCnda, sulerTia erT mSvenier dRes mainc aRar viqnebiTo, ra saWiroa mSobliuri enao, – ase fiqroben da bavSvebi qarTulis nacvlad rusul skolebSi SehyavT“ – aRniSnavs mwerali [iqve]. nodar wuleiskiris sityvaSi gatarebuli TiTqosda prokomunisturi paTosisa, vis mox­vdeboda yvelaze mwared misgan moqneuli maTraxi, Tu ara „wiTeli inteli­gen­ci­is“ komunisturi wyobilebis samsaxurisadmi TavSewirul Ramurebs, am sabWoTa sistemis samsaxurSi nebiT Camdgar, yovelive mSobliuris TviTmkvlelobaze xelis momwer, amave sistemis mier naSob sibaritebs?!

igive gancdebi iqneboda am kategoriis wilxvedri, roca Jurnalis amave no­merSi zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas guram rCeuliSvilisadmi mosa­go­nars waikiTxavdnen, radgan pirvelis am sityvebSi umal sakuTar Tavs Sei­cnob­dnen: „Sen daamsxvrie is borkilebi, romelsac atarebdnen  sxvebi. Sen ver igue is borkilebi“ K[6] (amaT ki igues da Tavsac mSvenivrad grZnobdnen  u. o.)  xolo maTi umravlesoba merabis mier warmodgenil am scenaSi, rom „alaver­dis gumbaTze mdgomi Wabuki, SemoqmedebiTi cecxlis Cadebas hlamobda iner­tiuli brbos mixrwnil gvamSi“ [7] Tavs verasdros warmoidgenda, radgan es mxolod im rCeulTa xvedria, visac moyvasisaTvis Tavganwirva uSurvelad SeuZlia.

amave JurnalSi moyvanilia sabWoTa qarTul mwerlobisaTvis damaxasiaTe­be­li niSandoblivi faqti, romlis mixedviTac zviad gamsaxurdias megobrebTan misula „erTi Cveni popularuli mwerali, romelsac waukiTxavs misTvis adgi­l­ebi Tavisi, gabeduli“ romanidan. karga xans kiTxulobda Turme mwerali. bolos SeekiTxa megobari – raSia gabeduleba Seni romanisa? mweralma miugo: gana ver mixvdi, rodesac romanis gmirebi imyofebian erT did, maRalWerian oTaxSi, es oTaxi eklesias niSnavs? (?!) vaglax! gana warmosadgenia sulieri kastrirebis am do­nemde daSveba?! da nu dagaviwydeba, rom es mwerali ukeTesia dacemulTa So­ris“ – SeniSnavs zviad gamsaxurdia Tavis minawerSi da iqve ambobs, rom `dRe­van­de­li  qarTul proza me erT igavs magonebs:  oTaxSi dasvenebulia micvale­bu­li, mis irgvliv imyofebian naTesavebi, axloblebi, uecrad oTaxSi buzi bzu­i­l­iT Semofrindeba. iq myofTa yuradReba mTlianad buzze koncentri­r­deba: ixila­ven mis arsebas, mis frenas, aanalizeben, msjeloben masze. maT daaviwydaT glo­va mTavarze da buziT erTobian“... [zviad gamsaxurdia, minaweri, iqve], xolo amaT sapirispirod, „oqros sawmisis“ me–2 nomerSi udidesi pativiscemiT igonebs emigraciaSi gardacvlil qarTvel poets giorgi gamyreliZes (grigol zodeli) da aRniSnavs, rom „Tavis SesaniSnav leqsebSi man daitira iavarqmnili mamulis bedi, Tumc mamulma veRar daitira igi da amjerad, germaniis miwas miabares nostalgiiT  gulgaserili“; [8] aqve beWdavs mis patriotuli suliskveTebiT aRsavse leqsebs, romelTagan erTerTi ase mTavrdeba: „veras damaklebs/ duSmani veras,/ kvlav moveswrebi/ Tavisufal mzis amowveras“, xolo leqsSi „rosinanti“ poeti ambobs: „axla ZeglebiT Cven ar gvakvirvebs/ daviwyebuli misi mxedari,/ da darCa sanCos da imis virebs/ mas Semdeg burTi da moedani“ [iqve]. 

aqvea gamoq­veynebuli zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas, (merab kamarelis fsevdo­ni­miT) leqsebi, am ukanasknelis kritikuli satiriT aRsavse igavebi: „iadoni da bulbuli“ da „bulbulis ganqiqeba“, romelSic bulbulis gamkritikebel Cxikvs, Zerasa, Tu yoranSi bevri im droindeli e. w. Semoqmedi Seicnobda sakuTar Tavs. agreTve konstantine gamsaxurdias werilebi: „velikorusebi da ararusebi“ [9], „Ria werili ulianov-leninisadmi“ [10], „pasuxi“ [11], „vin aris Sovinisti?“ [12]; am werilebis Sinaarsi dainteresebuli mkiTxvelisaTvis sakmaod cnobilia, magram mainc unda Sevexo Cems statiaSi zogierT maTganSi gamoxatul ramdenime kriti­kul mosazrebaT. 

werilSi „velikorusebi da ararusebi“ konstantine gamsa­xur­dia ambobs: „roca safrangeTis revolucionerma xalxma bastilia daamxo, mTel­ma safrangeTma, mZime tvirTmoxsnil kacsaviT amoisunTqa, xolo ruseTis  „kres­tisa“ da petre-pavles cixis aRebis Semdeg kidev mravali xundebi darCa gaux­sneli ruseTSi mobinadre ararus erebis maebze, kidev mravali „kresti“ dar­CaT maT asaRebi.

SedarebiT Tavisuflad amoisunTqa mxolod da mxolod ruseTSi gabato­ne­bulma erma velikorusebisam da masve xelSi SerCa is muxruWi, romelic dRem­disac abrkolebs sxva erebis winsvlasa da ganviTarebas“... (marTlac, winas­war­metyveluri pasaJia – u. o.).

„rogorc sinamdvilidan mJRavndeba, – aRniSnavs qarTuli literaturis kla­sikosi, – ruseTis politikis socialisturma mesveurebmac ver Seignes is xa­la­si WeSmariteba, rom did saxelmwifoebs mxolod darRvevisa da daSlis uf­skrulisaken miaqanebs Tavis farglebSi iseTi mcire erebis Zalad momwydeva, romelTac sakmaod Zlier kulturul tradiciebs garda, sruliad Taviseburi nacionaluri TviTcnobiereba da mkvidri nacionaluri ideali moeZevaT“ [iqve, (gv. 191, 193)]; xolo Ria werilSi ulianov-leninisadmi pirdapir miuTiTebs, rom „dRes sul oriode Tvec ar gasula da wiTelma ruseTma mospo CvenSi iseTi mTavari atributebi saxelmwifoebriobisa, rogoricaa sazRvrebi, rkinis gza, da vin ar icis, rom qarTuli ena saqarTveloSi praqtikulad saxelmwifo ena aRar aris [iqve, (gv.197)]. 

viRac rusi s. Pp-sadmi misive pasuxi Seicavs aseT pasaJsac, –rom „yoveli dapyroba istoriis manZilze mudam ganmaTavisufleblis rolSi mouxdenia dampyrobels. petre dididan dawyebuli aleqsandre mefemdis rusi imperatorebi ganmaTavisufleblis rolSi agzavnidnen TavianT jarebs balka­neTis naxevar kunZulze patara erebis dasapyrobad. napoleonic aTavi­suf­leb­da xan italias, xan germaniis samTavroebs, xan poloneTs da xan egviptes... ar vici, Cemi  mokamaTe icnobs Tu ara saqarTvelos, is ki vici, rom roca gior­gi saakaZe sparseTis jariT Semovida saqarTveloSi, Sah-abasma  proklamaciebiT amcno qar­Tvel xalxs „saqarTvelos xalxs mefisagan vanTavisuflebTo“ [iqve, (gv. 202)] da iqve isev imeorebs, rom qarTuli ena dRes saqarTveloSi saxelm­wifo ena aRar ariso [iqve, (gv. 203)]; mwerlis misiaze sazogadoebaSi  ki, Tavis stati­aSi, _ `pasuxi~, amgvarad msjelobs: „piradad me mgonia, rom mwerali arc­erTi mTavrobis, arc erTi politikuri partiis „mojamagire“ ar unda iyos, radga­nac mwerali mxolod Tavisufali sulis da sityvis „mojamagire“ yofila mudam. igi awmyoSi da momavalSiac ase unda darCes... icvlebian da qrebian par­tiebi da mTavrobebi, xolo eri ukvdavia, viTarca maradiul RirebulebaTa Sem­qmneli da matarebeli substancia“ [iqve, (gv. 204)].

statiaSi – "vin aris  Sovinisti?" – saubrobs ra ltolstois mier Seq­m­nil ru­si saldateskas dauviwyari suraTis Sesaxeb, „romelic yovelive „ara ru­­suls dapyrobil qveynebSi, saocari vandaluri instiqtebiT sdevnida da anadgurebda“, – iqve ganagrZobs, rom „es imperialisturi rusuli saldateska asi weliwadi sdevnida qarTul enas saqarTveloSi, qarTul zne-Cveulebebs da qarTul kulturas. am reJimis xeliT rusi berebi da episkoposebi sistematurad anadgurebdnen qarTul monumentalur kulturas.

am xnis ganmavlobaSi rusebs saqarTveloSi garda  poligonebisa, yazar­mebisa, gamarusebel Skolebisa da Sxamiani rusuli gazeTebisa, ar dautovebiaT ra da nuTu vinme moiTxovs dRes qarTuli patriotebisagan, rom Cven aseTi ru­sebi gviyvardes? [iqve, (gv. 206].

aba, is xalxi, romelsac evalebodaT mxolod rusebis siyvaruli, rogo­ric ar unda yofiliyvnen isini, – da mTeli maTi sicocxle, niWi da unari maTi survilebisa da Sovinisturi miznebis ganxorcielebis gamarTlebisaTvis udr­tvinelad unda SeewiraT, SeZlebda konstantineseuli am SefasebebisaTvis udrt­vinelad moesmina da igi Tundac informaciis doneze ise mieRo, rom sakuTari bunebidan momdinare „mojamagiruli“ protestebi ar gasCenoda?! da lado asaTi­a­nis leqsSic „dedisadmi~ gamoTqmuli tkivili rom, „daiqca yvela didi jala­bi,/ nagazs jaWvs arvin ar aRrRnevinebs,/ winaT Tu Rvinos dagaZa­leb­dnen/ dRes wyalsac arvin dagalevinebs,/ danatrebulan cixe-koSke­bi/ „mraval­Jamier“ arsad gugunebs,/ me kargad vici, male movkvdebi./ me ver gavuZleb am saukunes“ (Jurn. `oqros sawmisi,~ #3, 1976 (oqros sawmisi, gv. 222-223)]. anda giorgi jayelis poeziis es sadardebelic  /„uxmod, usisxlod uc­xo Tesli samSoblos marTmevs/da me rozgqveS taSs vukrav da viZaxi vaSas!“ [aris saSveli, iqve, (gv.240–243)].     an kidev: „varZiis cao/ am casaviT Zvelo anbano,/ sveticxovelo da qarTu­­lo sagalobelo,/ Tu ucabedad amivardes cremlis xarxari/ amis mizezi cnoba aris axalTaxali/ avstraliaSi papuasebma,/ sadac jer kidev zog sofelSi dResaswaul­ze,/ pirvelyofili bednierebiT,/ adamianis cvrian mwvadebiT/ mimoxa­tul da farTe pirebs  itkbaruneben,/ Seqmnes respublika damoukidebeli da Tavisufali/ – papua“ _ ver moipovebda maT TanagrZnobas. xolo merab abaSiZis es­seSi – “mona RvTisa da mona erisa”,  romelic man zviad gamsaxurdias miuZR­vna, winaswar­met­yveluri sizustiT aris asaxuli Tavisufleba Secxadebuli er­is brbod qcevis, mis mier TavisuflebisaTvis mebrZolTa qvebiT Caqolvis Sem­za­ravi suraTi da misi kvlav aRdgomis misteria. „uecrad cixis kari gaiRo da sa­tanam gamoixeda... gamoixeda da axarxarda, roca dainaxa, rogor qolavda xalxi sakuTar suls, sakuTar siwmindes, poeziasa da mesias“... [13].

vfiqrob, aRniSnul pasaJSi Cven ar unda gagviWirdes saqarTvelos uax­le­si istoriis umZimes JamTa Secnoba, Tumca aseve mravlismTqmelia nawarmoebis da­sas­rulic: „...sam dReze met xans gastana xocva-Jletam. mTeli am xnis man­Zil­ze satanasTan pirispir Seyras natrobda messia... roca brZola misi eris sasar­geb­lod gadawyda, axla daxocilTa Soris dauwyo Zebna.

male mixvda, rom uwminduri gaparuliyo...“ [13; iqve, gv. 284]. da marTlac, dRevandelobaSic TvalnaTliv vxedavT, rogor cdilobs uwminduri gaparvasa da xalxSi Serevas, - brZola ki axla iwyeba.

verc „oqros sawmisis“ me-3 nomerSi gamoqveynebuli stefan cvaigis wina­sityva „gvelis perangisa“ [14] da konstantine gamsaxurdias werili – `qarTvel mweralTa konferenciaze” [15] mianiWebda sulis simSvides „wiTel inteli­gen­ci­as“, radgan orive maTganSi xazgasmulia maTgan Serisxuli qarTveli mwerlis gri­gol robaqiZis Semoqmedebisa da saqmianobisadmi didi yuradReba. arc kon­stantines „gaorebuli saqarTvelo“ [16] da „werili patimari poetisadmi,“ [17] iqneboda maTTvis advilad mosanelebeli. am ukanasknelSi xom mwerali 1926 wels aseT rames wers ucnob poets: „...me didi mwuxarebis zonebSi mixdeba sun­Tqva... ise gadian Tveebi, wlebi, rom Cems gulSi iseve iSviaTad CamoanaTebs sixa­ruli, rogorc Tqvens sakanSi sxivi oqrovani“... aRarafers vambobT amave nomer­Si gamoqveynebuli sruliad saqarTvelos mweralTa pirvel yrilobaze konstan­tine gamsaxurdias mier warmoTqmuli sityvis stenogramaze, romelSiac igi la­pa­rakobs saqarTveloSi qarTuli enis Cagvraze, imaze, rom  samurzayanoSi meg­rel bavSvebs qarTulad ar aswavlian, saqarTveloSi qarTvelebi erovnuli um­ci­resobis mdgomareobaSi arian Cayenebuli da sxva [18] maTTvis sakiTxTa amave rigs miekuTvneboda – „saqarTvelos sakiTxi Tavisufali msoflios winaSe“ [19]. masSi asaxulia amerikis kongresis sxdomaze TeTr saxlSi  kongresmen vagone­ris (luaziana) gamosvla 1975 wlis 13 marts, romel­Sic igi exeba aSS-s mier litvis, latviisa da estoneTis de iure aRiarebis gaagrZelebas da iqve aR­niS­navs: „esesaa Sesrulda Tebervlis TveSi 53-e wlisTavi mniSvnelovani STama­go­ne­be­li dokumentis Seqmnidan, romelic modis  saqarTvelodan. saqarTvelo patara eria, romelic baltiuri respublikebis msgavsad, ZaliT SeierTa sabWoTa kav­Sir­ma. 

1922 wlis 7 Tebervals saqarTvelos Zveli marTlmadidebluri eklesiis patriarqma ambrosim amaRelvebeli mowodebiT mimarTa civilizebul qveynebs, romlebic maSin monawileobas Rebulobdnen genuis erTa saerTaSoriso konfe­ren­ciaSi, sadac sabWoTa ruseTic iyo warmodgenili. am mowodebis gagzavnis Sem­deg patriarqi daapatimra sabWoTa saidumlo policiam. ambrosi patriarqis  mowodeba iseve aqtualuria dRes, rogorc 1922 wels ara marto saqar­Tve­los­Tvis, aramed yvela im erisaTvis, romelic mieltvis Tavisuflebasa da damou­ki­deblobas“ [iqve (oqros sawmisi, gv. 313]. Semdeg ki waikiTxa es istoriuli dokumenti, romelSic saqarTvelos  eklesiis saWeTmpyrobeli amxels rusuli im­perializmis mier saqarTvelos mimarT Cadenil usastikes despotizms, ro­melmac 1921 wlis 25 Tebervals kvlav daadga Cagvris uReli patara, tanjul qve­yanas. „marTalia, – aRniSnavs patriarqi, – dampyroblebi amJamad cdiloben yvelas daumtkicon, rogorc sazRvargareT, aseve TavianT qveyanaSi, rom maT gaa­Tavisufles da gaabednieres qarTveli xalxi, magram me, Cemi eris sulierma moZRvarma da amJamad misma WeSmaritma mwyemsma, romelsac xelT mipyria  ufaqi­zesi simebi misi gulisa, da romelic yvelaze ukeT vugdeb yurs mis glovasa da cremlebs, kargad vuwyi ra bednieria dRes qarTveli eri!

„SegviZlia vTqvaT gadaWarbebis gareSe, rom is gaurkveveli eqsperi­men­te­bi, romelTac ayeneben qarTvel xalxze am bolo wlebSi, mas usaTuod moiyvans fi­zikur gdagvarebamde da moralur degradaciamde“, – da bolos moiTxovs sa­qarTvelos teritoriidan rusuli jarebis gayvanas, raTa qarTvel xalxs mieces saSualeba Tavisi cxovrebis Tavisuflad mowyobisa [iqve, (gv. 314–315)].

1970-ian wlebSi aRniSnul problemebze, msjeloba da maT Sesaxeb JurnalSi gamoqveyneba ki ara, fiqric ki akrZaluli iyo, da, ra Tqma unda, aseTi nabijis gadadgmas sabWoTa wiTel inteligenciaze iseTi zemoqmedeba hqonda, ro­gorc sibneleSi didxans namyofi xarisaTvis wiTeli naWris afrialebas, radgan am­gvar aqciebSi isini ara marto TavianTi araraobrivi arsebobis, aramed maTi ko­laboracionistuli da qveynis interesebisadmi gamyidveluri damokide­bule­bis mxilebas xedavdnen; amitomac usindiso TavgaxelebiT ebrZoda qarTveli „homo sovetikusic“ misive xelSewyobiT Camowolil burusSi naTeli sxivis SeW­ras. ai, es iyo swored is, ris Sesaxebac eris sulieri moZRvari jer kidev 1922 wels gvafrTxilebda – eris moraluri degradacia, ramac XX saukunis 90-ian wlebSic sxvadasxva formebSi  msuyed gamoavlina Tavi.

Jurnalis amave nomerSi daibeWda galaqtionis gamouqveynebeli leqsi –„saqarTvelo“ [20] vaJa-fSavelas – „social-demokratisadmi“, [21]  ioseb griSa­Svi­lis – `axal xelisuflebas“ da „ocdaxuTi Tebervali“ [22] da sxva. aqvea p. didebu­liZis [23], gr. amaRlobelis [24], oT. maisuraZis (fazisi, daibada 1925 wels, iyo saqarTvelos ganTavisuflebisaTvis mebrZoli organizaciis wevri, 1943 wels  gaasamarTla «НКВД»s tribunalma, miusaja daxvreta [25], Seucvala 10 wliT. gardaicvala cixeSi erTi wlis Semdeg), adam alvanelis (bobRiaSvili) [daibada 1912 wels saqarTvelos ganTavisuflebisaTvis mebrZoli razmis wevri, 1943 wels mohkles «ЧК»–s agentebma TuSeTis tyeSi) [26] antisabWoTa suliskveTebiT gamsWvaluli leqsebi da Semoqmedeba.

gansakuTrebiT aRsaniSnavia zviad gamsaxurdias „Ria werili saqarTvelos mweralTa VIII yrilobis prezidiumisadmi“, romelSic saqarTvelosaTvis sxvada­s­xva saWirboroto skiTxebis ganxilvasTan erTad igi aRniSnavs: „oficiozuri qarTuli mwerloba daemsgavsa im dayruebul eqims, romelic, marTalia didi gulmodginebiT sinjavs Tavisi yurmiliT avadmyofis sxeuls, magram araferi gaegeba misi tkivilebisa. es ukeTes SemTxvevaSi. uares SemTxvevaSi es aris eqimi, romelic iyruebs Tavs, raTa amiT damalos Tavisi umecreba da danaSaulebrivi indiferentizmi avadmyofis bedisadmi. es avadmyofi dRes Cveni eria, romelic moelis WeSmarit gulisxmier eqims.

ori dRis ganmavlobaSi yrilobaze aTobiT oratori gamovida. arc erT maTgans sityva ar dauZravs eris tkivilebze, saWirboroto erovnul prob­lemeb­ze. gaisma erTaderTi xma mRaRadeblisa udabnosa: revaz jafariZis gamosvla, romelsac „Ria  karebis mtvreva“ uwoda e. SevardnaZem Tavis daskvniT sityvaSi. cxadia, r. jafariZis gamosvlas oficialobis enaze daerqmeva mwerlis „ucna­urobiT“ da „originalobis Ziebis wyurviliT“ gamowveuli gamoxdoma. es iqi­danac Canda, rom prezidiumis arc erT wevrs taSi ar daukravs misTvis, Tumca darbazi mquxare ovaciebiT Seegeba mas... 

bevri gaugeboba daibada agreTve Cven­Si „mavne CvevebTan da tradiciebTan brZolasTan“ dakavSirebiT. am bolo dros samwuxarod cxadi xdeba, rom es „mavne tradiciebTan brZola“ niRabia religiasTan da erovnul TviTmyofadobasTan brZolisa.

dResdReobiT yvelaze ufro maxinji da negatiuri movlena is gaxlavT, rom saqarTveloSi rusifikacia saxelmwifo politikis mTavar gezad iqca. Qqar­Tuli enis kanongareSe gamocxadeba, qarTul skolebsa da umaRles saswavlo dawesebulebebSi rusuli enis gabatonebis cdebi, qarTvel mecnierTaTvis akr­Zalva qarTul enaze saxelmZRvaneloebis werisa, ai, ra aris yvelaze maxinji da sagangaSo movlena. qarTulma mwerlobam unda sTqvas Tavisi sityva am movlenebTan dakavSirebiT, kmara wayrueba saWirboroto erovnul problemebze, kmara ocneba privilegiebze, Tanamdebobebze da „Cin-mendlebze“, droa mivxedoT eris tkivilebs.

didma iliam mTeli Tavisi moRvaweobis sazrisi Caaqsova  moxeve lelT Ru­nias sityvebSi: „Cveni Tavi Cvenamde unda gveyudneso“. amas mieltvoda qar­Tvel mweralTa rCeuli Taoba mecxramete saukuneSi, amas Seewira didi ilia, dee, nurc Cveni Taoba  Seaqcevs zurgs mamapapeul ideals da brZolis velidan gaqcevas nu amjobinebs. sircxvileuli Tavisuflebis sakurTxeveli umaRlesi sakurTxevelia muzebisa, muzaTa WeSmariti msaxuri sjobs Seewiros am didebis  parnass, vidre mtris winaSe mucelze xoxvaSi dalios naZraxi sicocxle“ [27]; 

xolo merab kostava Tavis gamosaTxovarSi konstantine gamsaxurdias garda­c­valebis wlisTavisadmi, saubrobs qarTul sinamdvileSi mwerlis mier Sesru­lebul rolze, misTvis Cveuli pirdapirobiT ambobs, rom „eris sulma konstan­tine gamsaxurdia grigalTa Soris umZafresis, meoce saukunis grigalTan sab­rZolvelad moavlina... da misi misiac aq gamoikveTa. sityviTa da kalmiT unda Sebmoda igi meoce saukunis grigals uuflebobis wyvdiad RameSi, amgvar  yia­meTSi unda aRezevebina... mSobliuri istoria, literatura, ganebana, Seemosa, su­li STaebera da gvirgvini daedga im enisaTvis, romelic cocxal­mkvdari wamo­a­yenes saflavidan mecxramete saukunis samocianelebma... axla misi brZola enaTmecnierTa negatiur nawilTan, yovelive axalsa da cocxals rom ebrZvian enasa da literaturaSi? gramatikis usulgulo dogmebs, am  skelets enisas miiCnevdnen niadag es gvamis  gamkveTavni mxatvruli Semoqmedebis  Taurad, ere­ti­kosobad miiTvlidnen yvelanair gabedvas, Tumc nebismieri imaTTgani piris­fareSiviT idrikeboda konstantine gamsaxurdias cecxlovani sityvis winaSe. mravali galaxula amgvarad misi piruTvneli da mkacri kritikis SoltiT... aTwleulebis manZilze ebrZoda sabWoTa saxelmwifo konstantine gamsaxurdias dapatimrebiT, muqariT, mweralTa kavSiridan garicx­viT, usafuZv­lo, mosyiduli kritikiT, „Woris RrublebiT“, cdilobda mis gadmobirebas, ideuri poziciis Seryevas, Tavis samsaxurSi Cayenebas. bolos TiTqos molba igi, metadre misi msoflio aRiarebis Semdeg. airCies akademiis wevrad, presaSi xotba  aRuvlines, gamouces tomeulebi, gadauxades iubile. gairinda mravalTa­viani hidra, gulSi Caiguba balRami, TiTqos yvelaferi  Cveulebrivi gziT warimarTa“ _ mraval­mniS­vne­lovnad SeniSnavs saqarTvelos erovnuli gmiri da iqve ambobs: „qarTveli xalxis siyvarulma gaapatiosna misi cxedari, siyvarulma, romelic mweralTa da moRvaweTa sidiadis erTaderTi ucdomeli barometria. amitomac  cxraTa­vian­ma hidram ver miCqmala, verc miisakuTra misi saxeli“...[28].

magram aRniSnulma hidram konstantine gamsaxurdias gardacvalebis Sem­deg veRar moaxerxa gulSi didi xnis nagrovebi boRmis dafarva da daundoblad daacxra mis ideur memkvidreTa navsayudels, qarTul TviTgamocemasa da mis mes­veurT. da ra gasakviria, rom misi gardacvalebisTanave, es sabWoTa ideolo­gi­uri samsaxurebis naTxevze aRzrdil-dafrTianebuli sicruis manqanebis yurmoW­rili monebi, TavganwirviT daeZgernen im „borotebas“, romelic maTi moCvenebiTi keTildReobis saZirkvlebs SeryeviT emuqreboda. „brZolis  velis“ SetevisaTvis mosamzadeblad misi  bombadireba qarTulma presam da masTan Serwyulma „wiT­el­ma profesuram“ ikisra, romelsac gverdSi amoudga „wiTeli inteligencia“ da samwuxarod, qarTuli eklesiac.  da wamovida da wamovida paskvilebisa da ci­lis­wamebebis niaRvari, romelTa saTaurebic komunisturi reJimisaTvis Cveuli leqsikiT iyo Sedgenili da maTi adresatebis represireba-ganadgurebisaTvis ni­a­dagis Semzadebas moaswavebda, amasTan sru­lad gamoxatavda maT avtorTa mTel sulier saganZurs. ai, isinic: „vis aZlevs es xels?, [29), „moRalate fari­sev­lebi“, [30], „Ze naklulovani“ [31], “cilis­mwameblebma da provokatorebma pasuxi unda agon” [32],  da iqve „redaqciisagan“ [33], mravlis­metyveli minaweriT „saqarTvelos mwerlebis sakadrisi pasuxi“ [34], da bolos – „ara cili swamo! [35]. komunisturi presis dasaxasiaTeblad arsebobs aseTi anekdoti – amerikels ekiTxebian: ra azrisa xarT sabWoTa presis Sesaxeb? – warmoidgineT ori pirovneba sqesobrivi aqtis dros da Semdeg waikiTxeT Tqvens gazeTebSi  moTavsebuli statiebis saTaurebi – pasuxobs amerikeli.

rom gavigoT Tu ra donis sibinZuresTan gvaqvs saqme, aqve warmovaCenT erT-erTi avtorisa da im droisaTvis yvelaze angariSgasawevi (organizaciebis) dawesebulebebis mier gamoxatuli poziciebi. Pp. qarTveliSvili Tavis paskvil­Si – „Ze naklulovani“ brals debs ra zviad gamsaxurdias yvelanairi gziTa da meTodiT mamis qonebis ukanonod miTvisebis mcdelobaSi, bolos Tavad axmianebs sakuTar borotmzraxvelur mizans, qadagebs ra marTlac gaugonari usamar­Tlobis sasargeblod da askvnis: „...gvinda davsvaT aseTi sakiTxi: radgan Cvens gamoCenil mwerals uRirsi Svili Ze naklulovani aRmoaCnda, xom ar iqneboda mizanSewonili mis mimarT gamogveyenebina saqarTvelos ssr samoqalaqo samar­Tlis kodeqsis 513-e da 543-e muxlebi memkvidreobis CamorTmevis Taobaze,  rom igi saxelmwifos kuTvnilebad gamocxadebuliyo?“ [31]  ra SeiZleba amaze iTqvas?!. „homo sovetikusis“ Rirsebis Sesabamisi naazrevia, – sxvas verafers ityvi...

axla vnaxoT rogor exmaureba aRniSnul ambavs maSin saqarTveloSi erTa­der­Ti sauniversiteto dawesebuleba, Tbilisis saxelmwifo universiteti. ro­gorc Cans gazeT „komunistis“ redaqcia ar daakmayofila v. qviCaxias paskvilma „cilismwameblebma da provokatorebma pasuxi unda agon“ da iqve gaakeTa mina­weri „redaqciisagan“, romelSiac vkiTxulobT: „guSinwin Tbilisis saxelmwifo universitetSi Catarda  reqtoratis gafarToebuli sxdoma, romel­sac eswre­bod­nen partiuli komitetis wevrebi, fakultetis dekanebi, profesor-maswav­leb­lebi.

damswreni presaSi gamoqveynebul werilebTan erTad gaecnen zviad gam­saxur­dias da mis TanamzraxvelTa cilismwamebluri da provokaciuli xasiaTis masalebs Tbilisis saxelmwifo universitetisa da misi zogierTi profesorisa da maswavleblis Sesaxeb.

sxdomaze azri gamoTqves profesorma z. WarxalaSvilma, iuridiuli fak­ul­tetis dekanma, docentma m. lekveiSvilma, proreqtorma z. foraqiSvilma, fi­lo­sofiis fakultetis dekanma, profesorma b. lutiZem, dasavleT evropis ene­bisa da literaturis fakultetis dekanma, docentma m. baCiaSvilma, profe­sorma gxavTasma, profesorma i. vaSakiZem, saqarTvelos mecnierebaTa akademiis wevr-korespondentma, profesorma ak. surgulaZem, docentma a. gaCeCilaZem, ekonomikuri fakultetis II kursis studentma a.  burZglam. sxdo­maze gamovidnen universi­te­tis partiuli komitetis mdivani, profesori r.  gordeziani da univer­sitetis reqtori, profesori d.  CxikviSvili.

TavianT gamosvlebSi yvela erTxmad gamosTqvamda guliswyromas da aR­SfoTebas im aSkara antisazogadoebrivi saqmianobis gamo, rasac zviad gamsa­xur­dia da misi Tanamoazreebi ewevian, es vaJbatonebi adamianis uflebebis damc­velTa saxeliT gamodian da Tavi ise moaqvT, TiTqos humanuri da mamuli­Svi­lu­ri grZnobebi amoqmedeba, sinamdvileSi ki cilismwamebluri da demagogiuri gamoxtomebiT sakuTari samSoblosa da eris winaaRmdeg gamodian.

TavianT samarcxvino xelnaweris gamocemas (zemoT aRniSnul TviTgamo­cemebs gulisxmoben – u. o.) maT „saqarTvelos moambe“ Searqves. es faqti ukve mi­uTiTebs imaze, rom amiT daupirispirdnen mecnierebaTa akademiis cnobil gamo­cemas, romelic mecnierTa Sromebsa da gamokvlevebs aqveynebs. pirdapir dau­­S­ve­beli saocrebaa am saxelwodebiT gamodiodes „samizdati“, romelSiac anti­­sab­WoTa masalebia  mocemuli da amave dros yovelgvari  monaWori mecnier muSa­ke­b­is erTi nawilis prestiJis xelyofis mizniT.

zviad gamsaxurdias mTeli piradi cxovreba imis magaliTia, rom mas mudam aklda moqalaqeobrivi pasuxismgebloba. igi yovelTvis raRaciT ukmayofilo da umaduri iyo... pativmoyvareobasa da uprincipobas iCenda... da bolos ise daeca rom cili daswama koleqtivsa da kolegebs“, – aRniSnavs es marTlac cilis­wam­ebebisa da provokaciebis sabudari da Semdeg CamoTvlis mecnierebs,  im cno­bil sa­xelmwifo moRvaweebsa da mwerlebs, romlebsac zviad gamsaxurdia sabWoTa sa­idumlo samsaxuris muSakebad asaxelebs, da bolos akeTebs daskvnas, rom „droa sag­nebs Tavisi saxeli vuwodoT. zviad gamsaxurdia da mis Tana­moazreTa moq­medeba samSoblos, socializmis winaaRmdeg moqmedebad unda Sefas­des da maT mi­marT kanoniT gaTvaliswinebuli RonisZiebebi unda iqnes ganxorcielebuli.

aseTia Tbilisis saxelmwifo universitetis didi da saxelovani koleq­tivis wevrTa saerTo azri“ – [33] rixiT acxadebs komunisturi partiis es or­ga­no; magram aqve minda aRvniSno, rogorc im dros Tbilisis saxelmwifo univer­sitetis studentma, kargad vici, rom aq gamoxatuli mosazreba srulebiTac ar iyo am, marTlac didi da saxelovani koleqtivis wevrTa saerTo azri, da aq iy­vnen marTlac qarTuli erovnul satkivarze mofiqrali patriotebi: givi Jorda­nia, dimitri  leTodiani, gia avaliSvili, soso kviciani, devi kaWarava, istori­is fakultetis studentebi Tamar CxeiZe, gia CxikviSvili, gela niko­laiSvili, Tamar gvianiSvili, badri banZelaZe da sxvebi, romelTac araviTari karieri­stu­li qvena grZnobebi ar amoZravebdaT da Tavdauzogavad razmavdnen Tbilisis sa­x­el­mwifo universite­tis student-axalgazrdobas erovnuli idealebis  garSemo.

xolo rac Seexeba statias „ara cili daswamo!“ – misi avtorebi arafriT CamorCebian, piriqiT zogjer kidevac aWarbeben insunaciebis doniT, mweralTa kavSiris, Tbilisis saxelmwifo universitetis, Tu literaturis institutis „saxelovani koleqtivebs“, roca isini weren: ...“es yvelafris mkadrebeli mani­a­kebi, romelTac mamuliSvilobisa da keTilmorwmuneobis niRabs amofarebu­li zvi­ad gamsaxurdia  meTaveobs TvalTmaqcoben, binZur xerxs mimarTaven, erov­nuli grZnobebis spekulacias ewevian da nadavls ki radio „Tavisuflebis“ da zogierTi ucxouri Jurnal-gazeTis WuWyian bazarze ezidebian gasasa­Reblad... yvela qarTvelisaTvis, vinc z. gamsaxurdias cotad Tu bevrad icnobs, naTelia, rom es fsevdo inteligenti vaJbatoni „siyrmiT TvisiTganve“ gamousworebeli xuligani, gvarianad gawvrTnili SantaJisti da provokatoria. misi moqmedebis mTavari iaraRia memkvidreobiT darCenili fuli da garecxili sindisi. nebiv­ro­baSi, usaqmurobaSi gazrdili, mamis avtoritets Sexiznuli, erisa da eklesiis cru patrioti“... – amboben isini da binZur sarkazmebs ar iSureben zviad gamsa­xur­diasa da mis TanamgrZnobTa gansaqiqeblad, Semdeg ki iqve ganagrZoben: ...`saocaria, saqarTvelos eklesiis „ganaxlebis“ azrs gadam­TielTa sazoga­doeb­rioba wyvetdes... vin CamoarTva morwmune qarTvels ers saqarTvelos eklesiaze zrunvis ufleba, rom masze fiqriT  okeanesgaRmalebi „itvirTaven“ Tavs?“ – kiTxuloben isini da TviTonve pasuxoben, – „albaT gamsaxur­diasa da failoZis mrevlad wodebulma m. kostavam da s. kaWaravam, eklesiis rom „Wirisufloben“, da TavianT „moZRvrebTan“ erTad sxvaTa xeliT naris glejis nacad xerxze ga­da­dian“... da sxva. daskvnis saxiT ki aRniSnaven: „saqarTvelos eklesia jer ar da­cemula da arc arasodes damdabldeba ise, rom viRac paranoikebis dacva da mxarSi amodgoma dasWirdes mas...“ da bolos saxelovan winaparTa sityvebiT ase amTavreben: „ara sada gecruvnoT Sen siwmindiT mSobelo kaTolike eklesiao, arca gangceT Sen siqadulo Cveno marTlmadide­blobao, romelsa ara ganmcebel vqmnilvarT“! iyavn, iyavn!“ [35].

Tu ramdenad pasuxobs TviT mocemuli werili Tundac am daboloebaSi gamoxatul qristianul-marTmadideblur kredos da uflis Cvendami, mokvdav­Tadmi gankuTvnil swavlebas – „ara moiRo saxeli Cemi amaosa zeda“ – amis gan­sja sjulis mecnierT mivandoT, magram ar SeiZleba ar vTqvaT, rom aseT Sem­TxvevebSi raodeni sifrTxile da windaxeduleba marTebT eris sulier moZR­varT... da amas verafers uSvelis TiTqmis 33 wliT dagvianebuli monanieba–aRi­areba, rom „rogorc yofilma mRvdelTmTavarma, ar SemiZlia vTqva, rom zviad gamsaxurdia iyo erT-erTi uganaTlebulesi da Rrmad erovnuli cnobierebis matarebeli pirovneba, romlis inteleqtica da samSoblos siyvarulis muxti Zlier sWirdeba dRes saqarTvelos“... [36]. miTumetes Tu isic kargad  uwyi, rom „...eklesiam ver SesZlo da ar Seswevda saamiso Zala da unari, da, ra Tqma unda, neba, rom dapirispireboda sabWouri ideologiis im uzarmazar urCxuls, rom­lis araerTgzisi msxverplic Tavad gamxdara 1921 wlidan moyolebuli“... [iqve] –zemoT moyvanili werilis msgavs raRacaze xeli ar unda moawero.

presis mier ganxorcielebuli amgvari „bombardirebis“ Semdeg daiwyo sa­yo­velTao Seteva qarTul sabWoTa sinamdvileSi gaWiatebuli gansxvavebuli az­ris matarebeli placdarmis gasanadgureblad. 1977 wlis 1 aprils sabWoTa sa­qarTvelos mweralTa kavSirSi Seikriba misi prezidiumis sxdoma, romlis Sesa­xeb meore dRes gazeTi „komunisti“ ityobineboda: „guSin, 1 aprils mweralTa sasaxleSi Sedga saqarTvelos mweralTa kavSiris gamgeobis prezidiumis sxdoma, romelmac ganixila sakiTxi mweralTa kavSiris wevris, z. k. gamsaxurdias sab­Wo­Ta mwerlisaTvis Seuferebeli saqmianobis Sesaxeb.

sakiTxis ganxilvisas sityviT gamovidnen mwerlebi: g. abaSiZe, i. abaSiZe, g. asaTiani, x. berulava, a. gomiaSvili, n. dumbaZe, i. Tarba, a. kalandaZe, k. kalaZe, m. lebaniZe, r. margiani, k. margievi, e. maRraZe, v. merkvilaZe, g. natroSvili, S. niSnianiZe, i. noneSvili, g. JorJoliani, a. sulakauri, g. fanjikiZe, m. focxi­S­vi­li, d. Sengelia, g. ciciSvili, v. WeliZe, s. Wilaia, T. WilaZe, f. xalvaSi, r. jafariZe. maT erTsulovnad dagmes z. gamsaxurdias sabWoTa mwerlisa da moqalaqis saxelTan SeuTavsebeli saqcieli.

prezidiumma erTxmad garicxa is ssrk mweralTa kavSiris rigebidan (saqin­for­mi)“ [34].

saqarTvelos mweralTa kavSiris prezidiumis aRniSnuli sxdomis stenografiuli angariSi aseTi mravlismetyveli suraTiT mTavrdeba:

Tavmjdomare (gr. abaSiZe  u. o.)  „nu CamayenebT  bralmdeblisa da mosa­mar­T­lis rolSi. Cven movusmineT aq gamoTqmul azrebs. Tu marTla zviadi daam­tki­cebs, rom araviTari urTierToba ara aqvs, Cven gvetyvian da aRvadgenT ise, rom wasuli ar iqneba misi  garicxva, es iqneba CvenTvis didad sasaxelo da Cve­ni yvelas reabilitacia“. gana marto zviadi, aramed mTeli organizaciaa uxer­xul mdgomareobaSi. vis gauxardeba es. xvalve davarRvevT am dadgenilebas, oRond daam­tkiceT. rogor gekadrebaT?!

Cven vTqviT, rom Cveni kavSiris wevrisaTvis es SeuTavsebelia da Sen Tvi­Ton unda daasabuTo Seni simarTle. Sen veraferi sTqvi.

kenWisyra mainc unda moxdes. formalurad xom unda vuyaroT kenWi imas, rac aq iTqva.

r. jafariZe  ar unda kenWisyra.

Tavmjdomare  vin aris momxre im winadadebisa, romelic Tqven sTqviT?... ar aris kenWisyra saWiro?... vin aris momxre im winadadebisa, romelsac yvela awers xels?

      i. abaSiZe – rom gairicxos?

Tavmjdomare  vin aris momxre rom gairicxos? gTxovT aswioT xeli, gTxovT dauSvaT, vin aris winaaRmdegi? aravin. Tavi vin Seikava? aravin. maSasadame winadadeba miRebulia erTxmad“... [37]

rogorc Cans, winaswar saqmis ganxilvamde mouweriaT xeli z. Ggamsaxur­di­­as mweralTa kavSiridan garicxvaze…...…verafers ityvi, marTlac STambeWdavi gamo­xatu­­­lebaa sabWoTa mwerlis zneobrivi saxis. amgvarad daasaWurisa sabWoTa sinamdvilem mwerlis is RvTaebrivi daniSnuleba, romlis Sesaxebac jer kidev XIX saukuneSi aRniSnavdnen saqarTveloSi  „me eri mzrdis da ca mniSnavs“-o... xolo eris ra winamZRolobas ikisrebda amgvarad kastrirebuli qarTuli sabWoTa mwerloba, amaze sityvas aRar gavagrZelebT... da ra gasakviria, rom aseT sibinZureSi monawileobis Semdeg isini SiSiT Sescqerodnen zviad gamsaxurdias gaxelisuflebas, xolo saqarTvelos xelisuflebis saTaveSi misi mosvlis Semdeg Zili da mosveneba daukarga maT SesaZlo Surisgebaze fiqrma. ase, rom qarTvel mweralTa am nawilis daundobeli mtroba zviad gamsaxurdias mimarT, zemoT aRniSnul umsgavsobebSi maTi nebayoflobiTi monawileobisaTvis mxilebisa da mis mier mosalodneli Surisgebis SiSiTac iyo nasazrdoebi (kokasa Sigan raca sdgas...).

yovelive zemoT naTqvams Tu gaviTvaliswinebT, ai, es aris, marTlac, sab­WoTa mwerlebis sakadrisi pasuxi, romelsac mxarSi amoudga SoTa rusTavelis saxelobis qarTul literaturis istoriis institutic, romlis 1977 wlis 5 aprilis gafarToebuli sxdomis oqmSi aRniSnulia eswrebodnen: a. baramiZe, g. gverdwiTeli, m. duduCava, i. bogomolovi, g. imedaSvili, d. laSqaraZe, i. lolaSvili, g. merkvilaZe, s. yubaneiSvili, m. Ciqovani, s. caiSvili, g. ciciSvili, m. maxaTaZe, j. bardaveliZe, n. Wolokava, T. doiaSvili, m. guguSvili, i. megreliZe, d. TevzaZe, r. baramiZe, amaT garda sxdomas eswrebodnen Zveli qarTuli mwerlobis, rusTvelologiisa da sazRvargareTis xalxebTan literaturul urTierTobaTa ganyofilebis TanamSromlebi. sxdomaze gamoZaxebuli iyvnen zviad gamsaxurdia da irakli kenWoSvili.

dRis wesrigi: institutis TanamSromlebis zviad gamsaxurdiasa da irakli kenWoSvilis sabWoTa mecnierebisaTvis Seuferebeli saqmianobis ganxilva [38]. aRniSnuli sxdomis Sesaxeb presaSi gamoqveynda Semdegi informacia: „5 aprils Sedga S. rusTavelis saxelobis qarTuli literaturis istoriis institutis samecniero sabWos gafarToebuli sxdoma, romelzec ganixiles institutis TanamSromlebis zviad gamsaxurdiasa da irakli kenWoSvilis sabWoTa mecnierebisaTvis Seuferebeli saqmianoba.

sxdomas Tavmjdomareobda institutis direqtori, saqarTvelos ssr mecnierebaTa akademiis akademikosi al. baramiZe, azrTa gacvla-gamocvlaSi monawileoba miiRes samecniero sabWos wevrebma: partorganizaciis mdivanma nWolokavam, profesorebma g.  imedaSvilma, g.  ciciSvilma, m.  Ciqovanma, m. duduCavam, g.  mekrkvilaZem, i.  lolaSvilma, s. caiSvilma, institutis direqtoris moadgilem g.  gverdwiTelma“ [iqve].

saqinformis cnobaSi sruliad ignorirebulia amave sxdomaze lia andRulaZis mier gamoTqmuli erTaderTi saRi azri, rom „is sakiTxebi, romlebic zviad gamsaxurdias awuxebs, yvela Cvengans aRelvebs. maxsovs, rogor agvaRelva Cven (mimarTavs g. imedaSvils) X saukunis gumbaTiani taZris, _ kumur­dos nangrevebis xilvam, misma savalalo mdgomareobam.

zviad gamsaxurdias, saTanado ganaTlebasTan erTad, gvaric Sveloda, rom am sakiTxebze zrunva gabedulad gamoexata da, rogorc TviTon ganacxada, ara­erTgzis miemarTa saTanado dawesebulebebisaTvis.

Cemi warmodgena zviadis ganaTlebaze ramdenadme sxvaa. aq msjeloben mis naklovanebaze, magram arafers amboben mis dadebiT mxareebze. Sinaganad mjera, rom zviad gamsaxurdia Tavis codnas, mamiseul SemarTebas da dedis keTil­Sobilebas Cveni qveynis samsaxurs moaxmars“... [iqve, gv. 35–36] – da „samecniero sabWom erTxmad dagmo z. gamsaxurdiasa da i. kenWoSvilis moqmedebani. sabWom mou­woda  am gzaabneul TanamSromlebs daufiqrdnen, vidre gvian ar aris, TavianT saqciels, xeli aiRon sabWoTa mecnierebisaTvis Seuferebeli nabijebis gadad­gmisagan, Sewyviton TviTmarqvia Jurnalebis gamocema da cilismwamebluri gancxadebebisa da werilebis publikacia, aqtiurad Caeban institutis samecniero da sazogadoebriv cxovrebaSi, patiosani saqmiT aRidginon mecnier-moqalaqis da namdvili patriotis sapatio saxeli“ [iqve, gv.41]. ai, samwuxarod, aseTi iyo am `mecnier-moqalaqeebisa~ da „namdvili patriotebis” sapatio saxe. xolo zviad gamsaxurdiam da misma Tanamoazreebma gaagrZeles ra TavianTi gza, igi damoukidebeli saqarTvelos saxelmwifos aRdgenis mesaZirkvle da misi pirveli prezidenti gaxda.

saqmis amgvari meTodebiT Semzadebis Semdeg zviad gamsaxurdia da merab kostava 1977 wlis 7 aprils daapatimres. saqme #131 aRiZra saqarTvelos ssr samoqalaqo kodeqsis 71–e muxlis pirveli nawiliT, rac antisabWoTa agitacia-propagandas iTvaliswinebda. saqmis warmoeba mimdinareobda TiTqmis erT weliwads da 1978 wlis 7 marts dasrulda.

zviad gamsaxurdias meuRle manana arCvaZe-gamsaxurdia igonebs, rom „dapatimrebisTanave suk-is TanamSromlebma prokuroris sanqciis gareSe daiwyes ojaxebSi SemoWra Cxrekis Casatareblad. Cxreka erTdroulad mimdinareobda merab kostavas binaze javaxiSvilis quCa #1 da galis quCa #16 „kolxur koSkSi“... Cemi dis leda arCvaZis kuTvnil binaze vaxtang Ciqovanis #28–Si mimdinareobda Cxreka... suki moqmedebda Tavisuflad. ojaxebidan maTTvis uSualod saintereso masalebis garda gatanili iqna k. gamsaxurdias xelnawerebi da nivTebi, romelTa dabruneba veRar SevZeliT“...[39]  amuSavda sabWoTa dezinformaciisa da ciliswamebis mTeli manqana,  patimrebze sxvadasxva formiT zewolis rTuli meqanizmebiTurT, ris gamoc patimrebma SimSiloba gamoacxades. maT mimarT gamoyenebuli iqna sabWoTa uSiSroebis sistemis mier kargad damuSavebuli urCi patimrebis fsiqiatrul saavadmyofoSi moTavsebis praqtikac. merab kostava moaTavses orTaWalis cixis fsiqiatrul ganyofilebaSi. zviad gamsaxurdia ki jer moskovSi, suk-is lefortovis cixeSi gadaiyvanes, Semdeg ki serbskis saxelobis fsiqiatriul klinikaSi. amave periodSi honoluluSi mimdinare msoflio fsiqiatrebis konferenciam sastikad dagmo sabWoTa fsiqiatriaSi gamoyenebuli politikuri patimrebis fsiqiatriul saavadmyofoeb­Si wamebis praqtika da ssr kavSiri garicxa msoflio fsiqiatriuli aso­cia­ciidan. msoflio sazogadoebrivi azrisa da fsiqiatrebis zewolis Sedegad moxerxda zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas fsiqiatriuli dawesebule­bebidan gamoxsna 1977 wlis dekemberSi „sabWoTa fsiqiatrebisagan“ dakompleq­tebulma „komisiam“ isini fsiqiurad janmrTelad cno [iqve, gv.9].

amavdroulad 1977 wels ssr kavSirSi daapatimres  helsinkis xelSek­rulebaTa saSemsruleblo jgufis ormocamde wevri. aSS kongresma patimrebis fizikurad gadarCenis mizniT isini nobelis premiaze waradgina. maT Soris iyvnen zviad gamsaxurdia da merab kostava.

1978 wlis 18–19 maiss Catarda zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas sasamarTlo procesi, romelmac „braldebulT“ gamoutana „ganaCeni~  3 weli mkacri reJimis koloniaSi patimroba da 2 weli gadasaxleba. zviadi sasjels ixdida noRais stepSi daba koCubeiSi,xolo merabi – permis olqSi, xolo rac Seexeba sabWoTa uSiSroebis komitetis specsamsaxurebis mier inscenirebul, zviad gamsaxurdias e. w. monaniebas, amis Sesaxeb Cven naSromSi [40] ukve visaubreT, magram aq saWirod vscaniT mogvetana aRniSnul sakiTxze „merab kostavas gancxadeba“ romelSic is ambobs: „... msurs aRvniSno, rom Cemze ukeT aravin icis simarTle am yvelaferze, radgan mTeli wlis ganmavlobaSi vakvirdebodi Cveni saqmis msvlelobas, sasamarTlo sxdomebis dros xSirad vxvdebodi z. gamsaxurdias da vici yoveli detali im sasamarTlo saqmisa, romelic 56 tomisagan Sedgeboda.

sasamarTloze zgamsaxurdias ar mounaniebia misi umTavresi saqmianoba, uari ar uTqvams im patriotul werilebze, romlebic exeboda qarTul eklesias, Cvens enas, kulturis Zeglebs da helsinkis kavSiris gancxadebebs. ufro metic – sasamarTloze man kidev erTxel moiTxova im moTxovnaTa Sesruleba, romelic exeboda aRniSnul sakiTxebs da samarTlianoba moiTxovs aRvniSno, rom maTi nawili gaiTvaliswina kidec xelisuflebam... sasamarTloze Cemi ukompromiso (me ar vaRiare Tavi damnaSaved) da z. gamsaxurdias nawilobriv kompromisuli pozicia iyo Cveni winaswarmolaparakebis Sedegi, garda amisa SevTanxmdiT imazec, rom gadasaxlebis dros  is dawerda Txovnas gaTavisuflebaze da Cemze adre dabrundeboda saqarTveloSi, rac aucilebeli iyo Cveni saerTo saqmisaTvis, raTa mas moexdina Cveni moZraobis mobilizacia da ebrZola Cveni moTxovnebis Sesasruleblad. msurs aRvniSno, rom zviadma marTlac Seasrula es yvelaferi da gaTavisuflebis Semdeg kvlavac agrZelebs erovnul moRvaweobas.

me ara mxolod vamarTleb mis aseT saqciels, aramed miviCnev, rom im situaciaSi es iyo aucilebeli nabiji. aqve davsZen, rom sasamarTloze zviads ar dausaxelebia arc erTi pirovneba da mis gamo aravin daubarebiaT dasakiTxad „sukSi“.

is samSoblosaTvis yovelTvis swiravda sakuTar sicocxles da am aucilebeli nabijiTac udidesi msxverpli gaiRo“... [41] maTi megobrobis Sesaxeb ki merab kostava 1989 wlis 31 marts SeniSnavda: „bevri ecada Cemi da zviadis megobrobaSi bzaris gaCenas, magram es veravin ver SeZlo, es arasodes moxdeba, magram Tu moxda saswauli da Cvens megobrobaSi bzari gaCnda, maSin me vityvi, rom megobroba saerTod ar arsebobs, es ki ukve qveynis dangrevas udris“ [oqros sawmisi, iqve, gv. 9].

zviad gamsaxurdiam da merab kostavam mTeli TavianTi cxovrebiTa da mowameobrivi aRsasruliT daamtkices rogorc erTmaneTisadmi, aseve im idealebisadmi usazRvro erTguleba, romelTa ganxorcielebisaTvis brZolasac isini Seewirnen. xolo sasamarTlo procesi, romelic maT sabWoTa reJimma da misma erTgulma laqiebma mouwyves, darCeba rogorc am antihumanuri sistemis umaxinjesi Sinaarsis gamomxatveli kidev erTi monumenti. zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas dapatimrebas saswrafod gamoexmarunen axalgazrda qarTveli patriotebi da studenturi moZraobis erovnuli frTis liderebi, romelTac proklamaciebi dayares pirdapir rus­Ta­ve­lis prospeqtze,  maRaziebSi, akravdnen afiSebze da sxva. proklamaciebSi aRniSnulia:

1.   „Tavisufleba zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas!

qarTvelebo, isini ibrZodnen CvenTvis da Cveni qveynisaTvis, Cven Semogvwires TavianTi piradi keTildReoba da Tavisufleba: axla Cven gaver­Tian­diT ukanonod dapatimrebuli Cveni Tanamemamuleebis dasacavad.

gaumarjos qarTvel patriotebs“...

an. 2. „Tavisufleba qarTvel patriotebs!

zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas dapatimreba aris sruliad uka­nono aqti, romelic iwvevs qarTveli xalxis aRSfoTebas. qarTvelebi gaver­Tian­deT TviTneburad dapatimrebuli Cveni Tanamemamuleebis dasacavad. es Cveni erovnuli Rirsebis saqmea!

 gaumarjos zviad gamsaxurdias da merab kostavas!“ [42].

gavrcelda  dabeWdili uamravi mowodeba „Tavisufleba zviad gamsa­xur­diasa da merab kostavas“ [iqve]. cnobili gaxda, rom suk-ma xelSi ver Caig­do am proklamaciebis vercerTi gamavrcelebeli.

amave dros zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas dapatimrebas gamoex­maurnen ruseTis demokratiuli moZraobis liderebi. 1977 wlis 12 aprils „ssr kavSirSi morwmuneTa uflebebis dacvis qristianulma komitetma“ mimarTa msoflios qristianTa sazogadoebas aRniSnul pirovnebaTa ukanono dapatimrebis Sesaxeb. mimarTvas xels awerdnen gleb iakunini, varsonofri xaibulini, viqtor kapitanCuki.

akademikosma saxarovma specialuri pres-konferencia gamarTa aprilSi uc­xoel korespondebTan zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas dapatimre­basTan dakavSirebiT, xolo 1977 wlis ivlisSi manve, doqtorma turCinma da sxvebma msoflio sazogadoebas mouwodes ssr kavSirSi dapatimrebuli demokratiuli moZraobis 9 wevris dasacavad, romelTa Soris zviad gamsaxur­dia da merab kostavac iyvnen dasaxelebulni [iqve, gv. 15].

zviad gamsaxurdias dapatimreba da misi saxlis Cxrekisas Cadenili uka­no­nobani  gaaprotestes rusma samarTaldamcavebma p. grigorenkom da s. Kkalis­tra­­to­­vma 1977 wlis 14 aprilis mimarTvaSi ssr kavSiris prokurori­sad­mi [iqve, gv. 25].

qarTvel patriotTa mimarT gatarebul represiebs farTod gamoux­maura dasavleTis radiosadgurebi, gansakuTrebiT „amerikis xmis“ qarTuli redaqcia, romelic periodulad aSuqebda qarTvel patriotTa mdgomareobas. manve gvamcno ingliseli profesoris piter roddeveis Rvawli da Tavdadeba qarTveli patriotebis saqmisaTvis [iqve, gv. 15–16]. magram miuxedavad yvelaf­risa, sabWoTa represiuli manqanis SeCereba  SeuZlebeli iyo da manac bolom­de miiyvana mis mierve inspirirebuli sasamarTlo procesad gaformebuli far­si.

rogorc Cans, aRniSnuli sasamarTlo procesi, saqarTvelos sabWoTa xe­lisuflebas e. SevardnaZiT saTaveSi, sWirdeboda moaxloebuli e. w. sabWoTa kon­stituciis qarTul variantSi, misTvis saWiro cvlilebebisaTvis Sesamza­deb­lad, raTa frTa Sesxmoda sabWoTa ideologiuri manqanis mier gamogo­nebuli morigi  nabodvaris „axali istoriuli erTobis – sabWoTa  xalxis“ cnebis damkvidrebasa da amisTvis saWiro da aucilebeli mokavSire res­publikebis konstituciebidan mSobliuri enis saxelmwifo statusis amoRebas da mis adgilze rusuli enis konstituciur damkvidrebas. saqarTveloSi adreve iyo mcdeloba saxelmwifo da gansakuTrebiT umaRles saswavlo dawesebulebebidan qarTuli enis gaZevebisa (saqmis warmoebis rusul enaze danergvis cda, qarTul enaze umaRlesi saswavleblebisaTvis wignebis gamocemis akrZalva, Tu disertaciebis rusul enaze dacvis SemoRebaze aqcentireba da sxva) risi ganxorcielebisTvisac Zalisxmevas ar iSurebdnen.

me bedniereba mxvda wilad swored am periodSi – 1976-1981 wlebSi meswavla Tbilisis saxelmwifo universitetis istoriis fakultetze, sadac Cemi Tanakurselebi iyvnen student-axalgazrrdobaSi erovnuli moZraobis idealebis gaRvivebisaTvis brZolis iseTi TvalsaCino warmomadgenlebi, rogorebic iyvnen Tamar CxeiZe, gela nikolaiSvili, gia CxikviSvili, badri banZelaZe, nino SanSaSvili, zeinab  buaCiZe, Tamar gvianiaSvili da sxvebi.

rogorc cnobilia 1977 wels miiRes sabWoTa kavSiris konstitucia, romelSic  dafiqsirebuli iyo debuleba „axali  istoriuli erTobis – sabWoTa xalxis“ Camoyalibebis Sesaxeb. aRniSnuli debulebis praqtikulad ganxorcielebis mcdelobas warmoadgenda mokavSire respublikebis axali konstituciebidan mSobliuri enis saxelmwifo statusis amoReba da mis nacvlad rusuli enis am statusiT damtkiceba. amgvari mcdeloba rig  respublikebSi da maT Soris saqarTveloSi, sastik winaaRmdegobas waawyda. zviad gamsaxurdias da merab kostavas sasamarTlo procesebis erT-erTi mizanic am winaaRmdegobis Sesusteba da CaxSobac iyo, – da zogierTi avtoris mier dRes imis mtkiceba, rom TiTqos isini cdilobdnen movlenebi erovnuli interesebis Sesabamisad waremarTaT[43], iseTive farsi da tyuilia, rogorc aRniSnul sasamarTlo procesis mTeli arsi.

am argagonilma mkrexelurma mcdelobam fexze daayena da erT muStad Sekvra qarTveli studenti axalgazrdoba (umniSvnelo gamonaklisis garda) da patriotulad ganwyobili qarTuli inteligencia, romelTac SeZles sazogadoebis (gansakuTrebiT axalgazrdebis) mobilizeba da konstituciis qarTuli variantis miRebis wina dReebSi 1978 wlis aprilis dasawyisSi moawyves grandiozuli mitingi-manifesticiebi q. TbilisSi. manamde ki saqarTvelos sabWoTa xelisuflebis mesveurni, e. SevardnaZiT saTaveSi yvelafers akeTebdnen, raTa axal konstituciaSi aseTi cvlilebis Setana „istoriul gardauvalobad“ warmoeCinaT. am mizniT Tbilisis saxelmwifo universitetis saaqto darbazSi e. SevardnaZis mier organizebuli Sexvedra studentTa nawilma, Tamar CxeiZis xelmZRvanelobiT, protestis niSnad datova, xolo amave mizniT mosul saqarTvelos kp centraluri komitetis maRalCinosani, amave universitetis 103-e auditoriidan kinwriskvriT (pirdapiri mniSvnelobiT) gamoagdes. 1978 wlis 14 aprils ki qarTveli axalgazrdobis SemarTebam da erTsulovnebam kidev erTxel ixsna Cveni samSoblos Rirseba da sabWoTa kavSiris saxelisuflebo liderebi aiZula ukan adaexiaT. sabWoTa saqarTvelos e. w. konstituciis 75-e muxlSi Sesatani cvlileba ukugdebuli iqna da  xelSeuxebeli darCa saqarTveloSi qarTuli enis saxelmwifo statusi.

aRniSnulma marcxma kidev ufro gaaborota sabWoTa saqarTvelos saTaveSi mdgari komunisturi elita da amuSavda misi represiuli manqana. droebiT patimrobaSi aiyvanes studenturi moZraobis liderebi – Tamar CxeiZe, gela nikolaiSvili da sxvebi. farTo xasiaTi miiRo maTma dakiTxvebma saxelmwifo uSiSroebis komitetis warmomadgenelTa mier da gaaqtiurda muSaoba maTi gadabireba-daSinebis mizniT. studenturi moZraobis liderTa mimarT gamoyenebuli iqna sabWoTa „suk“-is mier SemuSavebuli dezinformaciisa da maTTvis saxelis gatexvisaken mimarTuli mTeli ubinZuresi arsenali. iqamdec ki mividnen,  Tamar CxeiZes universitetis wiTeli diplomi rom ar aeRo, friadi Sefaseba sadiplomo saxelmwifo gamocdaze e. w. Mmec. komSi, ar dauweres mis Tanajgufel arcerT students. Semdeg ki scades misive Tanakurselebis masze  miseva, specialurad avrcelebdnen ra maTSi xmas, rom es yvelaferi Tamar CxeiZis gamo moxda; magram sabednierod amas ar ayvnen Tamar CxeiZis studenti megobrebi, xolo am operaciis sixistem da masSi Cadebulma sibinZurem gamoamJRavna „suk“-is mier student axalgazrdobaSi Canergili misive agentura.

ar gamouvidaT ra zogierTi mokavSire respublikaSi „axali istoriuli erTobas – sabWos xalxi“-s konstituciuri gaformeba, sabWoTa ideologiurma  manqanam gaaZliera muSaoba SemovliTi gziT miznis misaRwevad da daiwyo propaganda am respublikebidan mosaxleobis ruseTSi migraciis da piriqiT, rusebis mokavSire respublikebSi kidev ufro momravlebis sasargeblod. ai, ras weren amis Sesaxeb g. Tvalelis fsevdonimiT gamoqveynebul werilSi „aWareli ltolvilni“ (ribakovis gegma moqmedebaSi).:

„1981 wels gazeT pravdaSi gamoqveynda werilebi ssr kavSiris mosaxleobis migraciis Sesaxeb, romelTagan erT-erTi, „migraciis saqanela“ „profesor“ ribakovskisa (pravda, 11 seqtemberi), pirdapir acxadebda, rom amerikavkasiisa da Sua aziis respublikaTa mosaxleoba zedmet mijaWvulobas amJRavnebs im teritoriisadmi, anu  „SeCveuli peizaJebisadmi“, romelzedac igi odiTganve mkvidrobda,  ar iCens midrekilebas sxva respublikebSi (kerZod rsfsr-Si) gadasaxlebisaken da rom es mavne tendenciaa, romelsac unda vebrZoloT. Rsfsr-s mosaxleobis midrekileba gadaadgilebisaken ki, mowonebuli iyo da werilis avtori mouwodebda sxva respublikaTa mkvidrT, miebaZaT rsfsr-s moqalaqeTaTvis.

sxvagvarad rom vTqvaT, avtori moiTxovda mokavSire respublikebis nebayoflobiT ruseTSi  gadasaxlebas, xolo ruseTis mosaxleobas mouwo­debda am respublikaTa teritoriaze damkvidrebisaken“, – aRniSnavs avtori da Semdeg warmoaCens am mimarTulebiT saqarTveloSi da kerZod, aWaris assr-Si Seqmnil umZimes viTarebas, bolos ki daskvnis saxiT ambobs: „... saqarTveloSi dRiTidRe uaresdeba ekonomikuri pirobebi, glexs ar gaaCnia saZovrebi, pirutyvis sakvebi, saxnav-saTesi, ar viTardeba mecxoveleoba, vinaidan saqarTvelo qceula Caisa da citrusis koloniad. dRiTi dRe Zneldeba mSe­nebloba, rTuldeba sabinao sakiTxi, Zvirdeba cxovreba, xolo xelmZRva­neloba yovelnairad cdilobs xeli Seuwyos migraciis zemoTxsenebul ten­den­­cias. saerTod „internacionaluri  respublika, anu saqarTvelos ssr,  dedad evlineba yoveli juris araqarTul mosaxleobas, uqmnis maT yovel­gvar pirobebs, aZlevs privilegiebs, xolo sakuTari, qarTuli mosax­leo­bi­saT­vis igi –dedinacvalia. dRemde gansakuTrebiT mkafiod mosCanda es afxa­zeTis assr-Si da samcxe-javaxeTSi (romelnic SesaZloa male somxur avto­nomiur olqad iqces), xolo amJamad aWaris assr-Sic gamoikveTa es tendencia“, – aRniSnavs werilis avtori da bolos mouwodebs qarTul sazogadoebas, rom „...mTelis seriozulobiT gaacnobieros is garemoeba, rom Cveni eris bedi ribakoviseul „migraciis saqanelazea“ Segdebuli [44].

aseT pirobebSi sabWoTa saqarTvelos xelisuflebam moskovisaTvis Tavisi erTgulebis dasamtkiceblad daiwyo mzadeba giorgievskis traqtatis 200 wlisTavis grandiozuli formiT  aRsaniSnavad, rasac qarTvelma axal­ga­zr­dobam protestiT upasuxa da romlis Sesaxebac saqarTveloSi SevardnaZis komunisturi reJimis mier daxvretili udanaSaulo RvTismsaxuris, mRvdel Tevdore CixlaZis qaliSvili, romelic piradad e. SevardnaZes mimarTavs, ase igonebs: „... rogorc interviudan irkveva, Turme „araferi gcodniaT, arafer SuaSi xarT da araferi gaxsovT“.

Zalian vwuxvar, rom gulmaviwyobis sens SeupyrixarT (e. SevardnaZis Cveulebrivi Tavis daZvrenis meTodia – u. o.) amitom Tavs uflebas mivcemT amxanago ministro, Tqveni wiTeli warsulis zogierTi epizodi SegaxsenoT.

1983 wlis 18 noembers saqarTvelos dedaqalaq TbilisSi tragedia datrialda. adgili hqonda TviTmfrinavis gatacebis mcdelobas.

gamtaceblebi iyvnen zedmiwevniT ganaTlebuli, inteligenti axal­gazr­debi, romlebic Semdeg  banditebad moinaTlnen... moskovis winaSe damsa­xurebebi  moaxloebuli „jerarnaxuli“ sazeimo ceremonialiT gsurdaT dagegvirgvi­nebi­naT, rom Semdeg partiuli ierarqiis erT-erT umaRles safexurze asuliyaviT... da uceb zeimisaTvis gamalebuli mzadebis periodSi gauTvaliswinebeli ram moxda. amx. e.SevardnaZis diqtaturis winaaRmdeg axalgazrdaTa jgufma sajaro protesti gamoxata, moawyo politikuri aqcia, – TviTmfrinavis gataceba, romelsac bolSevikuri Wkuis mouqnelobisa da „derJimordaTa“ naCqarevi gadawyvetilebebis gamo mohyva msxverpli... maSin ambiciebma suli ise dagibrmavaT, rom moskovidan saswrafod gamoaZaxebineT „specjgufi“, aqaoda me arafer SuaSi var, baton-patronebi aq Tqven xarT da damexmareT... hoda, dagexmarnen, amxanago eduard!... mSoblebis Tvalwin „specjgufma“ 8 wuTSi „gauvnebelyo“ gamtaceblebi“. im mSoblebis Tvalwin, romlebic gevedrebodnen, TviTmfrinavSi Sesvlis ufleba migecaT, pirobas iZleodnen, rom SesZlebdnen Svilebis gamoyvanas. Tqven uarhyaviT es vedreba. moskovs xom unda daenaxa amx. eduardis erTguleba?!

...merme is iyo,  kbilebamde SeiaraRebulma „specjgufma“ 8 wuTSi „gauv­nebel­hyo“ ori gardacvlili, oTxi daWrili mamakaci da erTic 19 wlis qali­Svili... mere politikuri aqciis statusi rom rogorme migeCqmalaT, „narko­manebad“, „banditebad“ monaTleT mxatvari soso wereTeli, eqimi – kaxa iverieli, eqimi – paata iverieli, mxatvari daviT miqaberiZe, msaxiobi gega kobaxiZe, mxatvari gia tabiZe da mamaCemi – beri mama Tevdore, romelic saerTod ar yofila TviTmfrinavSi da aqciis mowyobidan mxolod sami Tvis Semdeg daapatimres... Tqven gaasamarTleT  da sasikvdilo ganaCeni gamoutaneT sruliad udanaSaulo adamians – mama Tevdores“ [45], aRniSnavs Ria werilSi avtori da Semdeg xsnis, Tu ratom gaxda saWiro e. SevardnaZisaTvis udana­Saulo RvTismsaxuris sikvdiliT dasja. „mama Tevdore, – miuTiTebs avtori, – sukisa da piradad amx. SevardnaZisaTvis Zalze mouxerxebeli pirovneba gaxl­daT. xolo mas Semdeg, rac 1983 wlis poloneTis erovnul-ganmaTavi­suflebeli moZraobis dros  daRupulT, mama Tevdorem paraklisi gadauxada samebis eklesiaSi, igi amxanagi SevardnaZisaTvis saSiSic gaxda. Aai, imis WeSmariti mizezi, ratom gaasamarTleT da ratom miusajeT sikvdili udanaSaulo bers“, –mimarTavs igi e. SevardnaZes da bolos ambobs: „1983 wlis 18 noembris tragediis Sesaxeb man iseve Seityo, rogorc me da Tqven... aqciamde 10 Tvis ganmavlobaSi mas xom saerTod ar hqonia Sexebis wertili „gamtacebleb­Tan“, 1984 wlis TebervalSi ki „bandis meTauris“ braldebiT daapatimres...

mama Tevdores mimarT gamotanili sasikvdilo ganaCeni iyo sisastikisa da cinizmis gaugonari aqti.

mama Tevdore rwmenisaTvis awvales  mwvaleblebma.

amxanago eduard, ver damarwmunebT, rom „araferi icodiT“, arafer Sua­Si xarT da araferi gaxsovT“. ai, ras ambobda sikvdilmisjili beri „saboloo sityvaSi“, – aRniSnulia Ria werilSi, – „RmerTo, momeci Zala simarTle vTqva da Tu Rirsi var, damicavi.

upirveles yovlisa minda giTxraT, rom me, rogorc msjavrdebuli aq ar unda viyo. arc erT qveyanaSi udanaSaulo adamians ar sjian, miT ufro ar xvreten. Tqven iciT, rom me RvTismsaxuri var da amis gamo masamarTlebT...“ [iqve].

ai, amgvari xasiaTs atarebda e. SevardnaZis iezuituri reJimi saqarT­veloSi. aq yvelaferi unda damorCileboda erTi kacis misaRwev mizans, e. Sevar­dnaZisaTvis karieris axal safexurze asvlis moTxovnas... da man marT­lac moaxerxa Cvens samSobloSi misi mmarTvelobisaTvis damaxasiaTebeli Zaladobis diqtaturis damyareba. am saqmeSi mas mxarSi edga Cvens mier zemoT mxilebuli wiTeli inteligenciis elitaruli kadrebi da misi „avto­ri­tetis“ xiblis qveS moqceuli, maTganve dabolebuli da gamasebuli sazogadoebis nawili. amitom maTTvis bolomde miuRebeli darCa erovnuli  idealebi da misi ganxorcielebisaTvis mebrZoli patriotebis saqmianoba. amitomac dRemde SemorCenili misi narCenebi kvlav komunisturi SemarTebiT ebrZvian yovelive erovnulis momZlavrebas (es iqneba erovnuli ekonomikis gamoRviZeba, saxelmwifoebriobis safuZvlebis ganmtkiceba Tu sxva) radgan es maTTvis aris maTi saboloo mxilebis Sansis mospobisaTvis brZola. ai, aqedan iRebs saTaves is RvarZli da Seurigebeli mtrobac axali qarTuli saxelmwi­fos mimarT, romlis winaaRmdeg brZolaSi maT sastiki marcxi ganicades da ami­tomac mis SemadgenlobaSi ver xedavdnen TavianTi gaSiSvlebuli poli­tikuri habitusisaTvis perspeqtivas da, ra Tqma unda, adgilsac. maT, masze Suris saZieblad darCaT erTaderTi gza, – lanZRvaginebad unda dainTxnen da amas akeTeben kidec, rac maTi maradiuli komunisturi SigTavsis gamomze­urebas warmoadgens mxolod da ara qveynis momavalze fiqris Sedegs, rogorc es maT surT warmoaCinon.

yofil sabWoTa kavSirSi gamefebuli totalitaruli reJimis ramde­nadme liberalizaciisaken gadaidga nabijebi e. w. „perestroikis“ („gardaqmna“) periodSi, romlis drosac adgili hqonda qveyanaSi ekonomikuri da poli­tikuri reformebis ganxorcielebis mcdelobas; magram kosmetikuri xasiaTis cvlilebebi sakmarisi ar iyo zemoT warmoCenili atmosferos Sesacvlelad. sabWoTa saqarTvelos axali xelisufleba ki, romelic e. SevardnaZis moskovSi gadayvanis Semdeg movida mmarTvelobaSi, srulebiTac ar apirebda erovnuli moZraobis Zalebis winaaRmdeg brZolis meTodebis Secvlas da misTvis gansa­kuTrebiT mtkivneulad mosanelebel momentebSi ar erideboda am moZraobis liderTa ganadgurebis gegmebze msjelobasac (aslanikaSvilis varianti – u. o. 1987 wlis agvisto) [46]. amitom qarTuli erovnuli  moZraobis mesveurT am periodSi didi sifrTxiliTa da windaxedulobiT uxdebodaT moqmedeba. maT ekologiuri problemebis win wamoweviTa da gonivruli, samarTlebrivad dasabuTebuli argumentebis moSveliebiT j. patiaSvilis xelisuflebas Cau­Sales saqarTveloSi transkavkasiuri rkinigzis mSeneblobis gegma, romlis­Tvisac ukve miliardobiT maneTi iyo gamoyofili [iqve]. amasTan win wamoswies istoriul ZeglTa dacvis problemebi, romelTa Soris gansakuTrebiT mwvave xasiaTi miiRo daviT garejis samnstro kompleqsis gadarCenisaTvis warmoe­bulma uSeRavaTo brZolam. am brZolis bolo etapze qarTvelma patriotebma mimarTes mimarTes skkp ck-s generalur mdivans m. s. gorbaCovs, skkp ck-s mdivans i. ligaCovs, saqarTvelos kp-s pirvel mdivans j. i. patiaSvilis Semdegi weriliT:

„daviT garejis saministro kompleqsi msoflio kulturis unikaluri Zeglia. VI saukuneSi daarsebuli es gasaocari qmnileba warsulSi ara-erTxel aaoxres Turq-seljukebma, monRolebma Tu sparselebma. magram Temur-lengisa da Sah-abasis jarebisagan misi rbeva odnadavac ver Seedreba im gaugonar barbarosobas, romelmac igi Cvens epoqaSi sruli ganadgurebis piras miiyvana. am saukunis 20-ian wlebSi eklesia-monastrebis cnobil ngreva-ganadgurebaze rom aRaraferi vTqvaT, 1948 wlidan kompleqsis teritoriaze samxedro poligoni amoqmedda da igi brZolis velad, xolo misi uiSviaTesi freskebi samizneebad iqcnen. tyviebiT dacxriluli, TvalebdaTxrili da auracxeli najRabniT aWrelebuli freskebi, eklesiaTa Camoqceuli kedlebi. ai, ra suraTs naxavs dRes mnaxveli garejis udabnoSi: «Осуществил перенесения огня на ету цель», miuweria  berTubanSi eklesiis freskian kedelze vinme podpolkovnik arxangelskis 1952 wlis 15 oqtombers.

a. w. 18 ivlisis gazeT „komunistSi“ ZeglTa dacvis sammarTvelos ufrosi i. ciciSvili sazogadoebas auwyebda: „imis gamo, rom garejis midamoebi garkveul samsaxurebs ekava, aq SeuZlebeli da uazroc iyo gamagrebiTi an sarestavracio samuSaoebis Catareba. ufro metic, kldeSi nakveTi nagebobani da kedlis mxatvroba TandaTan nadgurdeboda da TiTqmis ganwirulic iyo. wlebis manZilze yvela instanciaSi gagzavnilma Txovnam nayofi ar gamoiRo da mxolod axla gadawyda garejis monasterTa bedi“...– aRniSnavs avtori; Semdeg vkiTxulobT, rom am sakiTxze miumarTavT skkp ck-s mdivnis ligaCovisaTvis da mis mier gamogzavnilma sakavSiro saministros komisiam dadebiTad gadaWra garejis monasterTa dacvis sakiTxi. amgvarad, oficialobam pirvelad aRiara, rom samxedro poligonis moqmedebis pirobebSi Zegli ganwirulia gasanad­gureblad da ras unda niSnavdes monasterTa bedis dadebiTad gadawyveta, Tu ara poligonis moqmedebis Sewyvetas? magram sinamdvileSi monasterTa teritoriaze dResac setyvasaviT cviva Wurvebi, ryevebisagan TandaTanobiT nadgurdeboda freskebi, ingreva eklesiaTa kedlebi, radganac ciciSvilis mier naxsenebi „garkveuli samsaxurebi“ kvlavac adgilze arian da srulebi­Tac ar fiqroben am teritoriebis datovebas. civilizebuli kacobriobis su­lier faseulobaTa sruli ugulebelyofiT Cvens Tvalwin xdeba Cveni kulturisa da istoriis ubrwyinvalesi Zeglis gegmazomieri ganadgureba.

Cven kategoriulad moviTxovT daviT garejis teritoriidan samxedro poligonis dauyovnebliv gadatanas“, – [47], acxadebs werilis avtori.

aseTi iyo qarTuli komunisturi kolaboracionizmis mier ufros Zmad Seracxuli sabWoTa ruseTis damokidebuleba Tavisi „umcrosi Zmisadmi“. ro­gorc vxedavT, rodesac e. w. erTian sabWoTa ojaxSi „mSvidobiani“ Tanaar­se­bo­bis dros igi ver axerxebda aSkara saomari moqmedebis warmoebas Cveni samSob­los winaaRmdeg da qarTveli xalxis fizikur ganadgurebas, sa­qa­rT­velos istoriuli Zeglebisa da misi unikaluri reliqviebis, sulieri safuZvlebis mospobiT cdilobda Tavisi barbarosuli Jinis mokvlas. da es ase iqneba yovelTvis da manam, sanam qarTuli saxelmwifos mesveurebi erTianad ar daafiqsireben yovelive amis gamo TavianT principul pozicias da dRemde Tavisi xuSturebis mixedviT moqmed gaugnurebul mezobels ar Seagnebineben TviT rusuli saxelmwifos momavlisaTvis amgvari qmedebebis mavneobas da perspeqtivaSi mis damRupvelobas. dRes ki zogierT qarTvel „opozicionerT“ imdeni istoriuli mexsiereba da amasTanave Rirseba mainc unda gaaCndeT, rom dRevandeli ruseTis xelisuflebis opozicias ar CamorCnen istoriuli samarTlianobis da rac mTavaria, Tanamedrove realo­bis sworad aRqmasa da gagebaSi. uamravi istoriuli faqtebia, Tu ra mogvitana ruseTis winaSe muxlebze xoxvam da misi saxelmwifos wiaRSi Cveni samSoblos arsebobis 200 wlovanma istoriam.

es ukve ganvlili etapia da ukan dabruneba SeuZlebelia!!!

sabWoTa saqarTveloSi, 1977-1987 wlebSi arsebuli aseTi umZimesi mdgomareobis miuxedavad, aqtiurad mimdinareobda erovnuli idealebis aRorZinebisaTvis qarTvel patriotebis mier wamowyebuli uSeRavaTo brZo­la, ramac Tavisi gamoZaxili hpova, upirveles yovlisa, student-axalgazrdobasa da Tbilisis saxelmwifo universitetis profesor-maswavlebelTa progresul frTaSi. zviad gamsaxurdiasa da merab kostavas winaaRmdeg inspirebulma sasamarTlo procesma mizans ver miaRwia. piriqiT, man kidev ufro aSkarad warmoaCina qarTuli sazogadoebis siRrmeSi gamjdari wylulebi da xeli Seuwyo amave sazogadoebis gamijvnasac, erTi mxriv, erovnul da meore mxriv, kolaboracionistul poziciaze mdgar nawilebad. romelTagan pirvelma Tavisi brZola Tavdapirvelad mimarTa qarTuli enis, saqarTvelos bunebis, misi istoriuli Zeglebis dacvisaken, riTac garkveul dromde Tavidan aicdina komunisturi reJimis represiuli manqanis gamanadgurebeli dartyma da erovnuli Zalebi Seamzada ganmaTavisuflebeli brZolis axal etapze gadasasvlelad.

 

 

 

 

 

                                         gamoyenebuli literatura

  1. m. arCvaZe–gamsaxurdia, oqros sawmisi (qarTuli TviTgamocema 30 wlisaa), gamomc. „saqarTvelos macne“, Tb., 2006

a. Jurn. „oqros sawmisi“, #1, 1975 (maisi)

b. Jurn. „oqros sawmisi“, #2, 1975 (ivlisi)

g. Jurn. „oqros sawmisi“, #3, 1976

d. Jurn. „oqros sawmisi“, #4, 1976

   2.  g. jabaSanuri, inveqtiva-monumenti, Jurn. `oqros sawmisi~, #1, 1975

   3. l. qarTveli, sityva erisadmi, ukanaskneli cremli, Jurn. `oqros sawmisi~,

     #1, 1975

  4. iv. javaxiSvili, XIX saukunis saqarTvelos istoriis sakiTxebi, . `oqros  

    sawmisi~, iqve.

  1. n. wuleiskiri, nu daviviwyebT mSobliur enas, (sityva warmoTqmuli e. SevardnaZesTan Sexvedris dros, mweralTa kavSirSi“), Jurn. „oqros sawmisi. iqve
  2.  zviad gamsaxurdia, guram rCeuliSvilis mosagonari, Jurn. „oqros sawmisi, #1, 1975
  3. merab kostava, guram rCeuliSvili, iqve
  4. g. gamyreliZe, `glexi CeroSi~, `rosinanti~, Jurn. „oqros sawmisi, #2, 1975
  5. k. gamsaxurdia, velikorusebi da ararusebi, gaz. „saxalxo saqme“,#25, 1917, 13 agvisto (oqros sawmisi, gv. 190-194)
  6. k. gamsaxurdia, Ria werili ulianov-leninisadmi (oqros sawmisi, gv. 195–199)
  7. k. gamsaxurdia, pasuxi, gaz. „socialist-federalisti“,#62, maisis 15, 1921 w. gv. 1-2 (oqros sawmisi, gv. 200–2005)
  8. k. gamsaxurdia, vin aris Sovinisti“, gaz. „socialist-federalisti“,#72, 1921 w. maisis 28, gv.1-2 (oqros sawmisi, gv. 205–209)
  9. m. abaSiZe, mona RvTisa da mona erisa, Jurn. „oqros sawmisi“, #3, 1976 (oqros sawmisi, 265-284)
  10. s. cvaigi, winasityva „gvelis perangisa“, Jurn. „oqros sawmisi“, gv. 287-288)
  11. k. gamsaxurdia, qarTvel mweralTa konferenciaze, gaz. „sapxalxo saqme“, # 77, 19127, 15 oqtomberi, gv. 3 (oqros sawmisi, 289-292)
  12. k. gamsaxurdia, gaorebuli saqarTvelo, gaz. „saxalxo furceli“, #828, 1917, 11 aprili (oqros sawmisi, 295-297)
  13. k. gamsaxurdia, werili patimari poetisadmi, Jurn. „oqros sawmisi“, #3, 1976 (oqros sawmisi, gv. 297-298)
  14. sruliad saqarTvelos mweralTa pirvel yrilobis stenograma, Jurn. „oqros sawmisi“, #3, 1976 (oqros sawmisi, gv. 298-307)
  15. saqarTvelos sakiTxi Tavisufali msoflios winaSe, Jurn. „oqros sawmisi“,#4, 1976 (oqros sawmisi, gv. 313-315)
  16.  galaqtion tabiZe, saqarTvelo, Jurn. „oqros sawmisi“, #4, 1976 (oqros sawmisi, gv. 316)
  17. vaJa–fSavela, social-demokratisadmi, Jurn. „oqros sawmisi“, #4, 1976 (oqros sawmisi, gv. 317)
  18. ioseb griSaSvili, „axal xelisuflebas“, „ocdaxuTi  Tebervali“, Jurn. „oqros sawmisi“, #4, 1976 (oqros sawmisi, gv.318)
  19. p. didebuliZe, leqsebi, „oqros sawmisi“, #4, 1976 (oqros sawmisi, gv. 21)
  20. g. amaRlobeli, leqsebi, Jurn. „oqros sawmisi“, #4, 1976 (oqros sawmisi, gv. 339-344)
  21. o. maisuraZe, leqsebi, Jurn. „oqros sawmisi“, #4, 1976 (oqros sawmisi, gv. 345)
  22. adam bobRiaSvili, leqsebi, Jurn. „oqros sawmisi“, #4,, 1976 (oqros sawmisi, gv. 352-364)
  23. zviad gamsaxurdia, Ria werili saqarTvelos mweralTa VIII yrilobis prezidiumisagan, Jurn. „oqros sawmisi“, #4, 1976 (oqros sawmisi, gv. 400-406)
  24. merab kostava, gamosaTxovari, Jurn. „oqros sawmisi“, #4176, 1976 (oqros sawmisi, gv. 407-415)
  25. vis aZlevs xels?, gaz. „komunisti“,#68 (16805), 1977, 23 marti
  26. moRalate varisevlebi, gaz. „axalgazrda komunisti“, #27, 1977, 28 marti
  27. sruliad saqarTvelos kaTalikos-patriarqi daviT V, mitropoliti gaiozi, wilvneli, mcxeTis sasuliero seminariis reqtori episkoposi giorgi, alaverdeli, 17, III. 77 w. Tbilisi
  28. v. qvaCaxia, cilismwameblebsa da provokatorebma pasuxi unda agon, gaz. „komunisti“,#76 (16813), 1977, 1 aprili
  29. redaqciisagan, iqve
  30. saqarTvelos mwerlebis sakadrisi pasuxi, gaz. „komunisti“, # 77 (16814), 1977, 2 aprili
  31. ara cili swamo!,  sruliad saqarTvelos kaTalikos-patriarqi daviT V, mitropoliti gaiozi, wilkneli, mcxeTis sasuliero seminariis reqtori, episkoposi giorgi, alaverdeli, 17. III, 77 w. gaz. „literaturuli saqarTvelo“, #14 (2065), 1977 1 aprili
  32. g. keratiSvili, miTi da sinamdvile, gaz. „asaval-dasavali“, #1 (797), 2009, 28 dekemberi-2010, 10 ianvari, gv. 2-18
  33. stenografiuli angariSi saqarTvelos mweralTa kavSiris prezidiumis sxdomisa, oqros sawmisi, Tb., 2006, gv. 13-28
  34. SoTa rusTavelis saxelobis qarTuli literaturis istoriis institutis samecniero sabWos gafarToebuli sxdomis oqmi, oqros sawmisi, 2006, gv. 31-40
  35. oqros sawmisi, iqve, gv. 8-9
  36. uCa oqropiriZe, saqarTvelos erovnul-ganmaTavisuflebeli brZolis Tanamedrove periodi da aWara (1988.X-1994. 1. III), gv. 22-23
  37. sofio Rlonti, zviad gamsaxurdias qristianuli mrwamsi (`merab kostavas gancxadeba~), , Tb., 2007, gv. 41-42.

      42. Tamar CxeiZis piradi arqividan, gv. 15.

   43.e. SevardnaZe, fiqrebi warsulze da momavalze, Tb., 2008.

      44. g. Tvaleli, aWarelni ltolvilni (ribakovskis gegma moqmedebaSi), 1982.

     45. elisabed CixlaZe, Ria werili amxanag eduard SevardnaZes, gaz.   

        „saqarTvelos samreklo“, #106 (136), 1999, 7-13 ianvari, gv. 3 da 8.

     46. andria kupetovi, zari biWvinTis agarakze, «Независимая газета», 18 июля, 1991.

     47. Tamar CxeiZe, skkp ck-s generalur mdivans m. s. gorbaCovs, skkp ck-s mdivans      i. ligaCovs, saqarTvelos kp-s pirvel mdivans j. i. patiaSvils (T. CxeiZis piradi arqividan).